MANGE OM BEINET: Sytten dansere konkurrerer om åtte jobber i «A Chorus Line». Ikke alle kan lykkes. Foto: L-P Lorentz, Chat Noir
MANGE OM BEINET: Sytten dansere konkurrerer om åtte jobber i «A Chorus Line». Ikke alle kan lykkes. Foto: L-P Lorentz, Chat NoirVis mer

Dansen for tilværelsen

«A Chorus Line» gir underholdningsbransjens arbeidshester en plass i rampelyset.

MUSIKAL: Pulitzer-prisen for drama. Ti standard Tony-priser og en æres-Tony. Femten sammenhengende år på Broadway. «A Chorus Line», skapt i 1975, er å regne som en moderne musikalklassiker.

Den bør fortsatt være konkurransedyktig.

Jobbjakt Plottet er som en forløper til «Idol» eller «Dansefeber»: Sytten dansere kjemper om åtte roller.

Men i motsetning til i realityseriene er ikke ønsket om stjernestatus drivkraften. Rolleskikkelsene vil bare ha en relevant jobb, en jobb de er utdannet til, en jobb de har bakgrunn fra, en jobb der de kan bruke seg selv og sitt yrke.

De vil danse. Men det er ikke arbeid til dem alle.

Én mann, koreografen og regissøren Zach, må velge mellom dem. Trond Espen Seim spiller ham med reservert aggresjon i stemme og ansikt, som et menneske som til et visst punkt har lyktes, men som føler større bitterhet over det som er tapt enn glede ved det som er vunnet.

Hilde Lyrån er Cassie, den 32 år gamle ekskjæresten alle trodde skulle bli stjerne, men som har innsett at hennes plass er som et nummer i rekka. Nå forsøker hun å få Zach til å innse det samme. Dessuten trenger hun en jobb.

Individer De som ved start er en gruppe mennesker på en audition, framstår gradvis som individer, der de snakker om vanskelige barndommer og forvirrede ungdomsår, om gode og dårlige jobberfaringer. Om kroppsbilder, om kjønnsidentiteter. Om - et vanskelig tema for en danser, med biologisk begrenset karrierelengde - en framtid.

SKUFFELSE: Trond Espen Seims rollefigur, Zach, er den ytre sett mest vellykkede i «A Chorus Line». Men lykkelig er han ikke. Foto: L-P Lorentz, Chat Noir
SKUFFELSE: Trond Espen Seims rollefigur, Zach, er den ytre sett mest vellykkede i «A Chorus Line». Men lykkelig er han ikke. Foto: L-P Lorentz, Chat Noir Vis mer

Imellom danser og synger de, det første med større perfeksjon enn det siste. Det passer uttrykket, «A Chorus Line» er og skal være en dansers musikal, ikke skuespillerens, ikke sangerens.

Chet Walkers koreografi legger vanskelighetsgraden på ulike nivåer for de ulike involverte, men med felles flyt i fellesnumrene som viser at talent finnes i raust monn i hele gruppen.

«A Chorus Line» er, nær sagt selvsagt, en ensembleforestilling, avhengig av fellesskapet for å fungere.

To nokså nye navn i norsk musikalteater fortjener likevel å framheves: Anette Lauenborg Waaler, i rollen som Diana Morales, for sine kvaliteter som sanger, og Jack Gill, i rollen som Richie Walters, for sine kvaliteter som danser.