VISER VEI: Kinas president Xi Jinping og Donald Trump under Trumps besøk til Kina for et år siden. Da var de gode venner. Foto AFP / NTB Scanpix
VISER VEI: Kinas president Xi Jinping og Donald Trump under Trumps besøk til Kina for et år siden. Da var de gode venner. Foto AFP / NTB ScanpixVis mer

G-20 toppmøtet

Dansen rundt Donald Trump

Skal de samarbeide, eller gå inn i ringen i en nevekamp uten regler? Det er spørsmålet når Donald Trump og Xi Jinping møtes i dag, skriver Morten Strand.

Kommentar

G-20 møtet i den argentinske hovedstaden Buenos Aires - der lederne for verdens 20 største økonomier møtes - har alt. Den uberegnelige Donald Trump skal igjen opptre i fri dressur. Den kinesiske kommunisten Xi Jinping skal spille rollen som den ansvarlige statsmann, der USAs president har rollen som rebell.

Inn fra mørket kommer den saudi-arabiske kronprins Mohammad Bin Salman som møter andre ledere for første gang etter det bestialske mordet på journalisten Jamal Khashoggi i det saudiske konsulatet i Istanbul. Vil noen ta mannen som etter alt å dømme ga ordre til drapet i hånda? Vil Trump hilse hjertelig på kronprinsen og sin nære allierte i Midtøsten, som han ikke har villet fordømme, slik at bilder av dette kan brukes av den demokratiske presidentkandidaten i valget i 2020?

Fra Russland kommer Vladimir Putin etter enda en gang å ha fått det meste av verden mot seg på grunn av aggresjon mot Ukraina. Hvordan vil Trump denne gangen møte mannen som på mange måter framstår som hans politiske forbilde? Fra Europa kommer en broket gjeng. Theresa May er skadeskutt av brexit-kaoset. Angela Merkel er en skygge av seg selv etter å ha sagt at hun er inne i sin siste periode som forbundskansler. Og Emmanuel Macron sliter veldig på meningsmålingene.

Det har gått to år siden Det store sjokket. Og det er alvor nå. Trump har blitt varm i trøya som president, og er vesentlig mer selvsikker enn da han ble valgt til USAs 45. president. Han har vært seg selv, som i hans tilfelle er å være seg selv nok, på en måte som bare kan kalles ekstrem.

For Trump har gjort det mange forstå-seg-på-ere ikke hadde trodd han skulle ha baller til å gjøre. Han har sagt opp Paris-avtalen om klima, han har for USAs del sagt opp atom-avtalen med Iran, han har startet handelskrig med Kina, og han har sparket ministre og medarbeidere som ikke danser etter hans pipe. Alt i et halsbrekkende tempo.

Forstå-seg-på-erne som mente at ministre og rådgivere med politisk erfaring skulle holde denne ytterliggående lystløgneren i øra, tok feil. Trump har vist seg å være sin egen sjef.

Det åpenbart viktigste på årets G-20 møte - og her tar vi høyde for at det kanskje ikke blir det mest oppsiktsvekkende eller underholdende - blir Trumps møte med Xi Jinping. Det dreier seg om hvem som skal være tungvektsmester i internasjonal økonomi. I det ene hjørnet står proteksjonisten Trump, som har startet sin handelskrig med blant annet Kina.

I det andre hjørnet står frihandels-ideologen Xi. Trump truer med å heve tollsatsene med 25 prosent i januar, for varer der tollsatsene allerede er hevet med ti prosent. Det er varer verdt 262 milliarder dollar, halvpartene av det USA importerer fra Kina.

Kina har svart med å innføre tilsvarende tollsatser, men landet har et problem, Kinas import av amerikanske varer er på bare rundt 130 milliarder dollar, altså en firedel av USAs import fra Kina. Kinesiske børser har falt 27 prosent det siste året på grunn av USAs økte tollsatser.

Men like mye som en kamp om økonomi, så handler handelskrigen med Kina om hegemoni. Beregninger viser at Kinas økonomi vil bli større enn USAs en gang i neste ti-år. Og veksten har vært enorm. I 2 000 var Kinas BNP 13 prosent av USAs. Men etter en halv generasjon, i 2017, var Kinas BNP 63 prosent av USAs. Kinas vekst er nærmest eksplosiv, selv om veksten ikke lenger er like rask. Det er en grunn til Kinas fleksing av politiske muskler.

Møtet i Buenos Aires er på en måte Trumps svenneprøve som president, etter at han har brukt to år på å vise hvem han er. Det er penger han er opptatt av. Og det er hans evne til å lage avtaler som i hans egen verden er hans fremste forse. I forkant av møtet har Trump sagt: «Jeg er veldig godt forberedt. Jeg har forberedt meg på dette hele livet». Og han la til: «Kina vil ha en avtale, og det er vi veldig glade for».

Men vil Kina ha en avtale, hvis de opplever at den er tredd ned over hodet, av Donald Trump? Det er det fredagens møte mellom Trump og Xi i hovedsak mandler om. Xi framstår som frihandelens apostel i vår tid. Trump og Xi har et ideologisk utgangspunkt, og materielle interesser, som er milevis fra hverandre. Silkehansker? Nevekamp? Fasiten får vi i løpet av helga.

Så til spørsmålet om G-20 møtets underholdningsverdi. Trump får på mirakuløse måter det meste til å handle om ham selv. Dagens og morgendagens møte er ikke noe unntak. For på vondt og vondt handler dette - igjen - om Donald Trump.