Dansen rundt gullkalven

FORSVARSADVOKATER: Nokas-saken har demonstrert hvordan en del advokater framviser en skruppelløs framferd i kampen om klienter.

Hvis man hadde framsatt påstanden om at det i Nokas-saken bare er to dyktige forsvarsadvokater, ville kanskje samtlige forsvarere stilt følgende spørsmål; hvem er den andre?Dette gjenspeiler en overbevisning om egen dyktighet som er ganske imponerende. Deler av forsvarerteamet i Nokas-saken kan slå seg til ro med at de besitter en meget god standard. All respekt til dem.Men en annen side ved denne saken er at den gir advokater en formidabel inntekt. Stor profilering i media skal heller ikke kimses av. Det ulykksalige er at nettopp denne siden ved saken synes å være den eneste beveggrunnen for enkelte advokater for å engasjere seg som forsvarere. Og det nærmest for enhver menneskelig og etisk pris. For penger lukter ikke. Og er man først inne i saken, betyr det ikke så mye hvordan man kom inn. Og klientens skjebne betyr kanskje like lite.

DELER AV forsvarerteamet er ikke valgt på grunn av egen dyktighet, omtale eller tidligere klientforhold. Det er vel drøy kost å si at de i det hele tatt er valgt. Det er snarere omvendt; forsvareren har valgt klienten.Slikt skjer på ulike måter. Forut for tingrettens behandling av saken, var det forsvarere som særdeles aktivt oppsporet og oppsøkte pårørende til klienter for å «tilby» sitt forsvar. På den måten hadde man et skinn av troverdighet når man kontaktet klienten og politiet med opplysninger om at de pårørende hadde anmodet dem om å bistå.Andre tar seg ikke en gang bryet med å skaffe seg «alibi» for sin henvendelse. De drar rett og slett bare til politiet og ber om kontakt med klienten med en eller annen ullen begrunnelse om at klienten har anmodet om bistand fra advokatens kontor. Når kontakten først er opprettet er oppdraget «sikret». Et menneske som sitter pågrepet i en sak av denne karakter, føler nok en viss lettelse over å ha kommet i hendene til en advokat som tilkjennegir sin dyktighet som forsvarer. Og like viktig som å framstille egen dyktighet, er det å understreke andre kollegers manglende dyktighet.Tingrettens behandling av saken er nå over og ankeforhandling ved lagmannsretten er forhåndsberammet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I SAKER MED flere tiltalte er det ikke sjelden at en eller flere tiltalte ønsker å bytte forsvarer når saken igjen skal iretteføres. Så også i Nokas-saken. Slike rykter sprer seg fort i en advokatverden. Og da starter dansen rundt gullkalven. En gruppe av forsvarsadvokater opptrer da som den reneste voltestart i trav - de sirkler rundt de aktuelle klientene i et forsøk på napp. Og det er et rått løp. For målet for sirklingen er et menneske som er i en ekstremt vanskelig livssituasjon, med en meget alvorlig anklage mot seg og med risikoen for en meget lang straff. På mange måter kan man si at klientens liv står på spill. Et menneske i en slik situasjon er markert sårbar for påvirkning. Og det de kanskje ønsker seg mest, er et menneske som lover å redde dem.Enkelte tiltalte i slike situasjoner holder nærmest et «hoff» av advokater som de anmoder om samtale med. Det burde kanskje flere tiltalte gjøre. Som man prøver flere par sko før man bestemmer seg, burde kanskje de tiltalte snakke med flere advokater før de bestemte seg. Vel å merke advokater etter eget ønske.

MEN OGSÅ HER kommer advokater i kontakt med klientene som følge av egen «aktivitet». For det framstår som underlig når en tiltalt i Nokas-saken velger en forsvarer med høyst begrenset erfaring som forsvarer, ikke kjent og ingen annen tilknytning til saken utover at advokatens arbeidsgiver tilfeldigvis er forsvarer for en annen tiltalt. Og da er det ikke den nyvalgte forsvareren som er etterspurt eller oppsøker klienten. Vedkommende er bare i følge med sin arbeidsgiver som gjennom månedene i Stavanger har fått et godt forhold til tiltalte. Så presenteres de beste anbefalinger om den ukjente advokatens dyktighet som forsvarer, og arbeidsgiverens overbevisning om at dette skal gå bra. Den nye forsvareren gir også sine garantier, uten å ha sett et eneste saksdokument. Istedenfor påberopes en særlig kunnskap til saken gjennom tidligere erfaring i politiet da saken ble etterforsket. For her handler det ikke bare om det optimale forsvaret av et menneske i en ekstrem situasjon, hvis det handler om det i det hele tatt. Her handler det om kontorets økonomi og profilering.

MEN HISTORIEN er ikke slutt. For klienten har selvsagt, av ulike grunner, ønsket å bytte advokatbistand i forhold til den bistand han fikk i tingretten. La det imidlertid være sagt; enkelte tiltaltes beveggrunner for å velge eller skifte advokat, kan ofte være like uransakelige som Herrens veier. Men når man først «velger» en annen advokat fordi man har vært misfornøyd, framstår det som mildest talt underlig at man likevel fortsetter med den tidligere advokaten, men nå som medforsvarer. Skal tro om den avtroppende advokaten har vært aktiv for å klamre seg til gullkalven.Da er det vel slutt på farsen? Å, nei da. Det er andre forsvarere som selv mener de kan yte klienten et mye bedre forsvar. Så da setter man sammen den reneste forsvarerteam, også bestående av privatetterforsker. Mon tro hva etterforskeren skal gjøre. Advokaten har jo ikke sett et saksdokument, og kan således ikke ha noe syn på behovet for privat etterforskning. Så går teamet i forhandlinger, ikke med klienten, for der har man vært før. Man går i forhandlinger med klientens pårørende, for om mulig å komme inn den veien.Det er en rekke dyktige, hederlige, etiske og idealistiske advokater blant landets forsvarsadvokater. Det er like fullt en del advokater som framviser en skruppelløs framferd i kampen om klienter. De viser liten eller ingen respekt for klientene. Det er en del konkrete advokater og advokatkontorer som utmerker seg i denne type «virksomhet». De er kjent for det hos sine kolleger, hos politiet og i fengslene. Et annet kjennetegn hos slike advokater, er en eventyrlig evne til selvrettferdiggjørelse. Det finnes nemlig ikke en eneste advokat som selv mener de begår overtramp av noen art.Nokas-saken er ikke et unntak. Den er ett eksempel på enkelte advokaters råkjør overfor mennesker i nød og deres skjebner.