IKKE FAVORITTER: Morten Tyldum og Benedict Cumberbatch er Oscar-nominerte for «The Imitation Game», men ingen av dem regnes som potensielle vinnere på søndag.
IKKE FAVORITTER: Morten Tyldum og Benedict Cumberbatch er Oscar-nominerte for «The Imitation Game», men ingen av dem regnes som potensielle vinnere på søndag.Vis mer

Dansen rundt gullkaren

Ulike krefter styrer hvor Oscar-statuettene havner. Trolig går de til andre enn Morten Tyldum.

Kommentar

Egentlig er Oscar-utdelingen, som går av stabelen natt til mandag, et stort speil med gullramme. Hollywood feirer seg selv. De trekker fram sine egne prestisjeprosjekter og lar produsentene som har gitt dem grønt lys og skuespillerne som spiller i dem, føle seg som kunstnere og mesener på en måte de ikke kan når de koster ut den siste superheltbonanzaen.

Og de prøver å vise millioner av tv-seere akkurat hvor glamorøse og sjarmerende de kan være når de går inn for saken.

Men bak det utvidende og innbydende lakklaget er Oscar-affæren i stor grad en innadvendt prosess. Det er snakk om interne priser som tildeles av bransjens egne. Kjennskap, vennskap og stemningen i Hollywood er med på å styre når prisene gang på gang går til yndlinger i øyeblikket eller trofaste slitere, selv om det ikke nødvendigvis er disse som har levert årets beste stykker arbeid.

At de riktige menn og kvinner legger tyngden sin bak et prosjekt, er til uvurderlig hjelp. Den mektige produsenten og distributøren Harvey Weinstein, som har tatt Morten Tyldums «The Imitation Game» under sine vinger, har nok hatt mye å si for at filmen fikk åtte nominasjoner.

Om noen av dem fører fram til en pris, er usikkert. I de tyngste kategoriene er det usannsynlig. Rekken av prisutdelinger forut for Oscar-helgen har skilt ut klare favoritter: Patricia Arquette og J.K. Simmons regnes som sikre vinnere i birollekategoriene, Julianne Moore antas å vinne for beste kvinnelige hovedrolle, mens Eddie Redmayne og Michael Keaton ligger i smokingkledd nevekamp om den mannlige tilsvarende.

Mange av de Oscar-nominerte filmene lever i et limbo: De skal skille seg fra de kommersielle melkekuene, men frontes av stjerner og forventes å nå bredt ut. De er sjelden virkelig utfordrende og ofte for konvensjonelle til å pirre connaisseurene. Her avler suksess anerkjennelse like ofte som motsatt, som i tilfellene «Slumdog Millionaire» og «The King?s Speech». Men de beste av dem forener Hollywoods tradisjonelt stødige dramaturgi og evne til å nappe i følelsestrådene med originale, kloke fortellinger.

Årets «Beste film»-kategori rommer flere flotte kandidater: Den unike oppvekstskildringen «Boyhood», som ble filmet over tolv år. Den infame, jagende satiren «Birdman». Og det bittersøte nostalgistudiet «The Grand Budapest Hotel». Alle tre er større favoritter til å vinne prisene for beste regi og film enn «The Imitation Game», og, det må sies, sterkere filmer.

Trolig er Torill Kove nærmere en seier i sin kategori, for beste animerte kortfilm. Det er uansett ingen grunn til å være skuffet om Tyldum og Kove ikke skulle vinne. De bør heller gratuleres for at de har jobbet seg inn i lyskjeglen på underholdningsindustriens største scene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook