DANSENS FILOSOFI: Forfatter Ole Robert Sunde filosoferer rundt ballettoppsetningen av «Hedda Gabler» ved Den norske opera. Foto: Erik Berg / Den norske opera
DANSENS FILOSOFI: Forfatter Ole Robert Sunde filosoferer rundt ballettoppsetningen av «Hedda Gabler» ved Den norske opera. Foto: Erik Berg / Den norske operaVis mer

Dansen viser fram en rå maktkamp, så mye at Ibsens stykke blir djervere og villere

Hva slags tenkning er det dansen kan formidle?

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Mandag 23. oktober 2017, ble den siste forestillingen av Henrik Ibsens drama Hedda Gabler spilt i operaen; en ballett koreografert av Marit Aune (som også koreograferte Gjengangere), og det ble litt av en siste forestilling; stående applaus og svært dyktig dansere, som skulle formidle dramaet med sine kroppsbevegelser, i en type av dansens narratologi, som en fortelling i fortellingen, ettersom Ibsens drama foreligger som ballettens undertekst; to sceniske maskiner, to optiske maskiner, selve operaens hovedscene, og så den mindre optiske scenen, som er dansen.

Den franske filosofen Jacques Rancière har en tese om å utdype det sanselige som også innbefatter kunstfeltet; det som blir «mulig å se, si og tenke», for å sitere det Remi Nilsen skriver om Rancière i tidsskriftet Agora (3/4, 2013), og kan det å tenke også innbefatte det å danse, eller det som Rancière kaller «tenkning om det som ikke tenker».

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn