DANS I 3D: «I mitt arbeid har jeg alltid lett etter noe jeg ennå ikke kjenner», sa Pina Bausch.

Hun ville vært fornøyd med å bli en filmpioner, en av de første dansekunstnerne som blir grundig presentert gjennom 3D-film.

Fortsatt finnes nemlig få dansefilmer i 3D: Kortfilmen «Ora» av Philippe Baylaucq, ungdomsfilmen «StreetDance 3D» av Max Giwa og Dania Pasquini og nå «Pina» av Wim Wenders.

Teknologien har ikke vært klar før nå, mener Wenders.

PINA BAUSCH var en frontfigur i teatralsk dans, en danseteaterpioner ofte beskrevet med merkelappen «avantgarde». Hun skapte ofte surrealistiske koreografier med brå innslag av realisme og svart humor.

Brutalitet var et hyppig tema. Hun hintet ofte til vold i arbeidene sine, særlig seksualisert vold. Fremmedgjøring, ydmykelse og angst var også temaer som gikk igjen.

Samtidig var hun en inkluderende koreograf.

Hun brukte en egen spørreteknikk der hun stilte danserne spørsmål de skulle svare på med bevegelse. Slik fikk hun dem til å gjenoppleve personlige erfaringer, som så ble brukt i verkene.

«Kontakthof» satte hun opp både med profesjonelle dansere, aldrende amatører og tenåringer. Hun brukte dansere i alle aldersgrupper og opptrådte selv til hun var godt opp i 60-årene.