Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Danser med floskler

Ryktene gikk om at «Flaskeposten» skulle ha en uventet slutt. Vel, det er ingen grunn til å vente på den, om man da ikke på død og liv vil se Kevin Costner som en famlende nedtur i 130 minutter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Costner har ikke hatt det lett de siste åra, stakkars. Først druknet han nesten seg selv med «Waterworld,» så fortsatte han å begå harakiri med slaktofferet «The Postman.»

I «Flaskeposten» har han trukket med seg Robin Wright Penn ut på bølgene, en dame med stor utstråling og tilstedeværelse. Spørsmålet er hva hun har sett i dette manuset. Ikke minst _ hva gjør Paul Newman i dette hjernedøde prosjektet?

Kort sagt finner Robin, i rollen som Theresa, en flaskepost på stranden. Innholdet er et så hjertevarmende kjærlighetsbrev til en avdød kvinne at hun bestemmer seg for å finne opphavsmannen. Hun finner Kevin alias båtbyggeren og enkemannen Garret, en mann av få ord, utelukkende i en slags dialog med faren (Newman).

Og en slags dialog er hva vi hører over bølgeskvulp, glassklirring, samt en smule håndgemeng tvers igjennom filmen, en replikkveksling så lam at den muligens er grunnen til at skuespillerne fniser minst like mye som de snakker. Det hele «teppelagt» med heismusikk. Gi oss gjerne romantikk. Men ikke Costner som en mumie i sportstøy.