Danser med millioner

Den amerikanske journalisten var svært forvirret. Han hadde sett tre Hollywood-filmer på kort tid. Problemet var at han likte dem.

PARK CITY, UTAH (Dagbladet): Vi har alle vårt, og dette var en mann som sverger til annen tidtrøyte enn «Armageddon» eller James Bond. Han liker å se den spesielle, utfordrende filmen - ikke glatte likegyldigheter. Mange av dem har kommet fra uavhengige regissører og produsenter utenfor det hollywoodske storstudiosystem.

Nå presenterer Steven Spielberg-selskapet DreamWorks sånt som «American Beauty», Fox hadde «Fight Club», Buena Vista «Den sjette sansen», Warner kommer med den kritikerroste krigssatiren «Three Kings» - samtlige minst like dristige som noen uavhengig produksjon. Som forteller oss at glitterbyen har fått øye på publikums behov for film med skarpere kanter, de som i form og innhold tar sjanser og våger å pirke i oss. Hollywood har lært av den uavhengige filmens pionerer, ikke minst av dens suksesser de siste åra.

Eser ut

Samtidig har de uavhengige, indiefilmene blant venner, lagt voldsomt på seg. Til Sundance-festivalen kom i utgangspunktet regissører som hadde knust sparegrisen og ranet foreldrene for å få festet sine historier til rullene. De kom med lønnlige håp om å bli oppdaget og få sine verker spredd til et større publikum. Det gjør de for så vidt fortsatt.

Men i dag er festivalen et yrende marked av pengesterke oppkjøpere og speidere, og mange av filmene - 26 i år - stiller på festivalen med gode avtaler i boks allerede. De fleste av dem er ikke små, rufsete produksjoner, men stjerne-spekkede affærer med publikumstekke - uten at det dermed er et minus. I år har det nesten vært snakket like mye om Miramax-sjefen Harvey Weinsteins sykdomsfravær som om film i enkelte kretser. Kanskje var det dette som gjorde at konkurrenten Fine Line dro i land en avtale om å kjøpe filmen «Saving Grace», med Brenda Blethyn, for fire millioner dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sundance er i seg selv en merkevare god som noen. Det fins en Sundance tv-kanal, kinoer er på trappene, samt et Sundance produksjonsselskap. For øvrig er Sundances salgskatalog et studium verdt. I den har Robert Redford skrevet noen velmenende ord om natur, miljø og menneskerespekt, hvorpå du innbys til å kjøpe et bredt utvalg varer - sofaer, møbler, kjøkkenutstyr, tepper, smykker, skinnjakker - you name it. Hva det har med film å gjøre, kan bare Robert svare på.

Utviklingen mot kjøttmarked begynte for alvor i 1989 med Steven Soderberghs «Sex, løgn og videotape». Den vant publikumsprisen på Sundance og beviste med sin suksess indiefilmens store markedspotensial. Festivalen har vært et springbrett for sånne som «Du har m@il»-regissøren Nora Ephron og Quentin Tarantino, som viste «Reservoir Dogs» der i 1992.

Hovedaktører

Store og små indiefilmer
Store og små indiefilmer Vis mer

Sistnevntes «Pulp Fiction» er en av Miramax' store slagere. Denne gigant på det uavhengige markedet ble født i en leilighet i New York for 21 år siden og er i dag verdt rundt en milliard dollar. Miramax står bak 40 Oscar-statuetter - filmer som «Den engelske pasienten», «Shakespeare in Love» og «Livet er herlig» - og eies i dag av Walt Disney Company.

Andre aktører: Sony Pictures Classics er en selvstendig divisjon av Sony, Fox Searchlight Pictures tilhører som vi ser Fox - og står bak Golden Globe-vinneren «Boys Don't Cry». United Artists Films er et uavhengig søsterselskap av MGM og har brakt «Ulees gull» med Peter Fonda og Nicolas Cage-suksessen «Leaving Las Vegas» på markedet.

Paramount Classics er Paramounts uavhengige selskap, deltaker på årets Sundance med Sofia Coppolas «The Virgin Suicides» med James Woods, mens USA Films er en storspiller på markedet. 21 av USA Films fjor-årsfilmer omsatte for 75,5 millioner dollar. Deres «Being John Malkovich» regnes som en av årets Oscar-utfordrere. Selskapet har rettighetene til Karin Julsruds «1732 Høtten».

Indie-død

Vi har altså for oss en rekke underbruk av etablerte studioer. De står sikkert fritt til å lage de filmene de vil, men begrepet «uavhengig» må tas med en klype salt. Den norsk-amerikanske produsenten Gill Holland, representert på Sundance med meget gode «Spring Forward», mener at indiebegrepet for lengst er dødt. Det dreier seg om å hanke inn hard valuta uansett hvem som lager filmene. De virkelig uavhengig finansierte produksjonene uten distribusjonsavtaler bør kalles «foreldreløse filmer», foreslår en annen produsent i bladet Written By. Disse slåss en hard kamp mot sånne som Miramax. Bare tre prosent av dem oppnår distribusjon, ifølge Gill Holland.

Hva Sundance angår, har festivalen stor betydning. Som Village Voices kritiker Amy Taubin sier det i Newsday-kritiker John Andersons bok «Sundancing»: Den er «en viktig institusjon for å institusjonalisere indiefilmene».

UAVHENGIG VINNER: Miramax' «Shakespeare in Love» med Gwyneth Paltrow var fjorårets store Oscar-vinner - ikke hva vi kaller en rufsete, liten film.