Danser med russere i Berlin

Kjappe absurditeter om russerhorer, indiske drosjesjåfører og tysk asylrett.

BOK: På det legendariske utestedet Kafé Burger i Berlin arrangeres én gang i uka et «russerdisko». Her skal blant andre Dag Solstad ha blitt observert i timevis på dansegulvet, ekstatisk hoppende opp og ned i en selvkomponert russisktysk diskodans.

Det var forfatteren, teatermannen og DJ-en Wladimir Kaminer som startet diskoteket, og «Russerdisko» er også navnet på hans debut fra 1999.

Boka er en samling fortellinger fra Berlin, og er solgt i en halv million eksemplarer. Noe som sier litt om Kaminers status i den nye verdensmetropolen.

Siden har han bl.a. skrevet oppfølgeren «Schönhauser Allé» (2001), og «Militärmusik» (2001) fra oppveksten i Sovjetunionen på syttitallet.

Performanceaktig

Kaminer «snek» seg inn i Øst-Berlin i 1990 ved hjelp av et kort amnesti, som ga jødiske russere fri innreise til Tyskland («Grip sjansen, min sønn. Sitt ikke her og drikk øl»).

Etter femten år regnes han som den største russiske emigrantforfatteren etter Nabokov.

Akkurat det sier vel mest om dagens tyske litteratur, for stor litteratur i tradisjonell forstand er ikke dette. Snarere litt performanceaktige muntlig kåserende petiter (de fleste har da også stått på trykk i tyske storaviser eller blitt framført på scenen).

Her bruker Kaminer sin egen biografi, slekt, naboer og bekjente, og skildrer den absurde hverdagen i et Berlin som framstår som nokså crazy.

«Ingenting er ekte»

Eller, som han selv skriver: «Ingenting er ekte her»: I et Berlin der sushibarene er amerikanske og eid av jøder, og de russiske telefonsexdamene er de beste fordi språkbarrieren ikke avslører sleipheten deres. Et Berlin der de fattige består av humaniorastudenter, alenemødre og narkomane gatemusikere. For her er stadige spark, bl.a. til asylretten i Tyskland, som er «like lunefull som en kvinne som legger sin elsk på folk eller avviser dem etter en logikk det er umulig å forstå».

Men først og fremst er det mye varme i de vittige fortellingene om indiske drosjesjåfører, thailandske kasinospillere og Kaminers vietnamesiske naboer.

Ikke minst får vi en innsikt i russernes hverdag: «mennesker uten framtid, for alltid i klem mellom hammeren og sigden, allerede litt fillete i klærne, men fortsatt i godt humør.»