TILTREDELSESTALE: Statsminister Édouard Philippe legger fram sitt politiske program i Nasjonalforsamlinga og ber om tillit fra de folkevalgte. Han fikk flere stemmer enn noen statsminister har fått etter 1959. Bak ham sitter presidenten i salen, François de Rugy. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Philippe Wojazer
TILTREDELSESTALE: Statsminister Édouard Philippe legger fram sitt politiske program i Nasjonalforsamlinga og ber om tillit fra de folkevalgte. Han fikk flere stemmer enn noen statsminister har fått etter 1959. Bak ham sitter presidenten i salen, François de Rugy. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Philippe WojazerVis mer

Frankrike i krise og endring

Danser på en vulkan

President Emmanuel Macron har et historisk stort parlamentarisk flertall, men det er likevel ikke lett å endevende Frankrike, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

President Emmanuel Macron holdt mandag en lang og høytflygende tale til Kongressen i Frankrike, altså Nasjonalforsamlinga og Senatet i felles møte, som var full av politisk filosofi og drømmer om store mål, et slags politisk veikart for hans fem år som president. Tirsdag tok statsminister Edouard Philippe fransk politikk ned på jorda da han i Nasjonalforsamlinga i sin tiltredelsestale la fram en særdeles tettpakket politisk dagsorden for de kommende fem åra. Ikke overraskende fikk han en overveldende tillit fra de folkevalgte: 370 stemte for, bare 67 mot og 129 avholdt seg av ulike grunner fra å stemme. Det er godt over det reine flertallet på 314 seter som partiet til Macron, Republikken på Marsj! (LRM), har i salen. Opposisjonen er uhyre svak, splittet og ligger på begge sider av LRM.

Macron vil overhale de politiske institusjonene, arbeidslivet og økonomien. Antall parlamentarikere skal kraftig ned, trolig fra dagens 577 til 400 i Nasjonalforsamlinga og fra dagens 340 til 200 i Senatet, en del skal velges etter forholdstall. Arbeidslivet er for stivbeint. Staten må øke inntektene og spare kraftig på utgiftene. Hvis dette møter sterk motstand, som det nok gjør, truet han med å legge reformene ut til folkeavstemning.

Macron synes å ha lånt tanken om «skapende ødeleggelse» fra økonomen Joseph Schumpeter, endring skaper vekst, og det gamle må rives mens de nye skapes. Han gir seg et år, hvor Frankrike vil være som en byggeplass under full oppussing, på å bli ferdig. Det er politikkens utgave av det store smellet, som skapte universet, mener avisa Le Monde. Men dét er en overdrivelse, og det er ganske usikkert hvor mye unge Macron har krefter til å gjennomføre.

Statsminister Philippe la fram en tettpakket politisk dagsorden som spente fra å få ned statsgjelda, som overstiger 2 147 milliarder euro og nærmer seg 100 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), noe han kalte uholdbart, og til å love gratis tannlege, briller til svaksynte og høreapparater til hørselshemmede. Alle vaksiner som legene anbefaler, skal gjøres obligatoriske. Det skal bygges 15 000 nye fengselsplasser. Han har satt så mye på dagsorden at snarere før enn seinere kommer noe til å møte uovervinnelig motstand og annet vil falle i fisk. Men under sin første tale til de folkevalgte ble han stadig avbrutt av klapping fra det enorme flertallet han har i ryggen.

Å skape økonomisk vekst og å få statsbudsjettet sånn nesten i balanse, noe de to tidligere presidentene og deres regjeringer ikke har klart, blir de største utfordringene for Macron og Philippe. Underskuddet på statsbudsjettet har ikke vært tre prosent eller mindre av BNP, som er kravet fra EU, på ti år. «Vi lever på en vulkan som rumler stadig sterkere», advarte Philippe. «Vi franske er avhengige (misbrukere) av offentlige utgifter», sa han. Han vil ha de offentlige utgiftene ned fra 56 prosent av BNP, som er mindre enn Danmark og Norge, til 53 prosent. Han sammenliknet Frankrike med Tyskland. Hvis tyskerne har inntekter på 100, bruker de 98, Frankrike har inntekter på 117 og bruker 125, forklarte han. Derfor må noen skatter ned, selskapsskatten skal ned fra 33,3 til 25 prosent, for å skape vekst, og utgiftene må ned. I valgkampen lovte Macron å fjerne 125 000 offentlig ansatte. Samtidig varslet Philippe «en storstilt plan for investeringer» på 50 milliarder euro til miljø, helse, landbruk og samferdsel. Men, han har nå et «høl» i budsjettet på 8 milliarder euro å tette.

Dette lukter sosial uro og bråk. Både til høyre og venstre kalte man det straks for en fortsettelse av sparepolitikken i EU. «Et sosialt statskupp», sa Jean-Luc Mélenchon fra Det Opprørske Frankrike (LFI) i ordskiftet etter talen. Den første store ildprøven blir å reformere arbeidslivet. Det er ikke sikkert den sosiale dialogen, der Macron har den nordiske modellen som et slags forbilde, lykkes.

Philippe har fått det minste antallet stemmer mot seg etter tiltredelsestalen som noen statsminister har fått etter 1959. Samtidig avsto det største antallet noen sinne fra å stemme. Sosialistene, utslått og splittet, stemte blankt for å stå fritt til å stemme for eller mot ham i sak for sak. De konservative Republikanerne (LR) er splittet, et mindretall stemte for og flertallet av dem mot. De utgjør likevel den største opposisjonen. Nasjonal Front (FN) på ytre høyre fikk bare 8 seter i valget, for få til å danne egen gruppe. Lederen, Marine Le Pen, lovte å være den tydeligste opposisjonen, men partiet er for splittet og for ukjent med parlamentariske spilleregler til å høres. Alt dette er stikk motsatt for Mélenchon; det var han som gikk i rette med statsministeren.

Fransk politikk er endevendt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook