LILLEHAMMER (Dagbladet): Siden #metoo-kampanjen begynte å rulle i fjor høst, har mektige menn falt, og viktige kulturinstitusjoner er blitt rystet i grunnvollene.
I Sverige er svenske Akademien i ruiner, og Nobelprisen deles ikke ut. Men #metoo har ført til høyst ulike reaksjoner i de nordiske landene.
I Danmark har det vært et backlash mot #metoo, mener den danske forfatteren og poeten Mette Moestrup.
- I Danmark sier man nå at metoo er en heksejakt på menn, sier Mette Moestrup.
Weinsteins marerittuke - og tøffeste kamp
Moestrup deltok i Dagbladets debatt under litteraturfestivalen på Lillehammer, sammen med den finlandssvenske forfatteren Johanna Holmström og Dagbladets kommentator Marie Simonsen.
Dagbladets debattansvarlige Martine Aurdal ledet debatten, og sa at Danmark blir beskrevet som «landet der #metoo gikk for å dø».
- En skam
Moestrup mener debatten i Danmark i for stor grad har dreid seg om manglende rettssikkerhet for menn som blir navngitt.
- Det er helt ute av proposjoner. Man har ikke sett på den positive siden ved #metoo, og #metoo har mistet momentum. Det har vært en overdreven fokus på det negative, og det har gjort at man har lukket kjeften på de som har noe viktig å si. Det er en skam, sier Moestrup.
Danmark var seint ut med sine #metoo-opprop. Først i januar skrev 1223 danske kjendiser under et opprop som krevde nulltoleranse mot sexisme, overgrep og trakassering i filmbransjen. Blant dem var skuespillere som Sofie Gråbøl, Trine Dyrholm, Pilou Asbæk og Nikolaj Coster-Waldau, ifølge Ekstra Bladet.
Taushetens tid ble Talens tid
Men det har fått få konsekvenser, mener Moestrup. Hun sier at #metoo ikke er blitt noe paradigmeskifte i det danske kulturlivet eller samfunnet.
- Jeg er pessimist. Det er lang vei igjen. #Metoo har skapt viktige debatter, og det er en taushet som er blitt brutt, men det er arbeid igjen før det kan bli en revolusjon, sier forfatteren.
- Sto alene
Også i Finland møtte forkjemperne for #metoo-kampanjen vansker. Den prisbelønte finlandssvenske forfatteren Johanna Holmstöm skrev en kronikk om den øredøvende finske tausheten om #metoo i avisa Östnyland i november.
- Jeg hadde i flere måneder sett det som skjedde i Sverige, og var veldig glad. Endelig skjer noe stort, dette trenger vi. Men så skjedde ingenting. Jeg følte at jeg sto alene utenfor utenfor et opplyst rom der svenske kvinner støttet hverandre, sier Holmström.
Få uker etter kommentaren ble det samlet inn over 800 vitnemål om seksuelle overgrep, under emneknaggen #dammenbrister, ifølge Yle.
Likevel har #metoo hatt få konsekvenser i Finland, mener Holmström.
- Flere mannlige regissører har vært pekt ut. Men det er noe merkelig med min kultur. Menn er så trygge i sin posisjon. De ber om unnskyld, så er alt over. Men de langsiktige konsekvensene er positive. Vi sier fra mye mer direkte. Terskelen er blitt mye lavere for å si fra at det noen gjør, ikke er greit, sier forfatteren.
- Frykter tilbakeslag
Dagbladets kommentator Marie Simonsen mener at grunnen til at metoo-debatten har utviklet seg annerledes i Norge enn Finland og Danmark, er at man tidlig bestemte seg for ikke å «oute» mennene som ble anklaget.
Dermed fikk Norge en mer generell diskusjon om ukulturen, mener Simonsen.
- Hvis man «outer» en person, blir det straks bare diskusjon om den personen. Det så vi med Trond Giske, straks diskusjonen begynte å handle om Giske, sporet den litt av, sier Simonsen.
Hun er bekymra for at #metoo-kampanjen kan få et tilbakeslag.
- Jeg er glad den har vart så lenge, men frykter at den skal få et tilbakeslag. Samtidig, revolusjonen skjer ikke over natten, sier Simonsen.
