Dansk drøvtygging

God idé utarter til total amoral.

Det får ikke hjelpe at 200000 dansker har sett denne filmen. De tar feil.

«I Kina spiser de hund» har velspillende skuespillere og en god grunnidé. Alt blir på det nærmeste massakrert til det ender i den komplette, forkvaklede amoral. I motsetning til umoral er amoral lite morsomt.

Dessverre, så lovende som det begynner. Med en snodig bankmann, verdens kjede-ligste fyr, som tilfeldigvis blir dagens helt ved å daske en bankraner i hodet. Av ymse, absurde grunner angrer han, vil hjelpe raneren og hans antatte kone, og bestemmer seg for å rane en pengetransport. Til det trenger vår mann hjelp av sin bror Harald (Kim Bodnia), en erklært kriminell restauranteier, og hans bisarre lag av kokker. Så langt alt vel - inntil Lasse Spang Olsen med liv og sjel går inn for å lage voldsaction.

Problemet er ikke volden i seg selv, men den totale holdningsløsheten og mangelen på konsekvens i utviklingen av manus og dets personer. Ironien er misbrukt, misforstått, og Spang Olsen lider av sjangerforvirring. Bankmannens kombinasjon av skinnhellighet og mordlyst er motbydelig og irriterende. «I Kina...» utarter til å bli sterkt ubehagelig, en orgastisk bejaing av lemlestelser. Var det «et yndigt land» det het?