TIL TOPPS: Pia Kjærsgaards vei til toppen av Folketinget er den foreløpige slutten på en enestående klassereise i dansk politikk. Foto: Eilertsen, Peter Frede
TIL TOPPS: Pia Kjærsgaards vei til toppen av Folketinget er den foreløpige slutten på en enestående klassereise i dansk politikk. Foto: Eilertsen, Peter FredeVis mer

Dansk Folkeparti er blitt Danmarks mektigste parti. Kommer aldri nedturen?

Høyrepopulismens triumf.

Meninger

Nylig kunne Dansk Folkepartis tidligere leder, Pia Kjærsgaard, overta den prestisjetunge rollen som Folketingets leder. Dermed oppnådde hun den drømmen Carl I. Hagen aldri fikk realisert i Norge. Utnevnelsen av Kjærsgaard viste også at høyrepopulismens triumf er mer total i Danmark enn i Norge. Mens de andre borgerlige partiene i Norge fortsatt gir FrP kvalifisert motstand, har de i Danmark gitt helt opp.

Før Kjærsgaard ble utnevnt til Folketingets formann, nærmest tryglet statsminister Lars Løkke Rasmussen de andre borgerlige partiene om å støtte henne. Han omtalte Kjærsgaard som en politiker som «fremkaller enorm respekt» og la til at «hun simpelthen er et godt menneske og en god venn». At Erna Solberg skulle sagt noe lignende om Carl I Hagen er utenkelig.

Pia Kjærsgaards vei til toppen av Folketinget er den foreløpige slutten på en enestående klassereise i dansk politikk.

Det var som nattevakt i hjemmehjelpen Kjærsgaard startet sin politiske karriere, som iherdig skribent av leserbrev til danske aviser. Hun var også svært fasinert av Mogens Glistrup, lederen for det danske skatteprotestpartiet Fremskridtspartiet, og frekventerte de åpne gruppemøtene deres i Folketinget. Dansk Folkeparti ble dannet på et nattmøte i Kjærsgaards hjem i Gentofte 4.oktober 1995, etter at Fremskridtspartiet hadde kollapset i en serie interne stridigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den gangen var hun fast bestemt på at tabbene fra Fremskridtspartiet ikke skulle gjenta seg. Hun ville skape et strømlinjeformet og toppstyrt høyrepopulistisk parti som ikke overlot noe til tilfeldighetene. Dansk Folkeparti skulle ikke være en oppsamlingsanstalt for sosiale utskudd, ekstremister og lykkejegere. [sitat=1, right]

En viktig grunn til at Dansk Folkeparti etterhvert har utviklet seg til det som trolig er Europas mest velorganiserte høyrepopulistiske parti er at Pia Kjærsgaard samlet et svært kompetent lederteam rundt seg. I en dansk bok om politisk ledelse fremheves partiet som en ener i klassen som «aldri overdriver den innflytelse de har, men utnytter den maksimalt». Toppledelsen fremstår som «et utrolig sterkt team. Det er fire musketerer. En for alle og alle for en».

På partiets første pressekonferanse slo Kjærsgaard fast at Dansk Folkeparti bare hadde to hovedsaker: Strengere innvandringspolitikk og motstand mot EU. Et viktig strategisk grep Kjærsgaard gjorde, var å koble debatten om innvandring direkte til den danske velferdsstatens overlevelse. At innvandrere truer velferdsstaten og tryggheten i Danmark ble internt kalt en "DF-classic" og har vært grunnoppskriften i alle valgkamper siden 1998.

Da Kjærsgaard i 2012 overlot partiledervervet til Kristian Thulesen Dahl, kunne hun se tilbake på sytten år som avsender av noen av dansk politikks mest kontroversielle utspill. Kjærsgaard har sammenliknet hijaben med hakekorset. Hun har påstått at Koranen lærer muslimer å «lyve, bedra, snyte og svindle alt de vil så lenge det ikke går utover andre muslimer». Hun har også tatt til orde for å fjerne alle parabolantenner i innvandrertette strøk i Danmark, for å forhindre at innvandrere hjernevaskes av arabiske TV-kanaler. I Dansk Folkepartis Danmark skal man helst spise svinekjøtt, drikke bayer og snakke dansk.

EU-kritikken og innvandringskritikken har etter hvert blitt krydret med en solid omfavnelse av den danske velferdsstaten. Den nye lederen, Thulesen Dahl, høres mest ut som en innvandringskritisk sosialdemokrat i sine taler. Landsmøtetalen i 2012 brukte han for det meste til å hylle den danske likheten og solidariteten, men la til at Dansk Folkeparti er partiet for dem «som elsker de felles tradisjoner med dåp, konfirmasjon, skikkene til jul og påske og at vi alle snakker samme språk og har felles arv og historie».

Hvor mektig Dansk Folkeparti er blitt, merket man tydelig i årets valgkamp. Selv om partiet ikke stilte med egen statsministerkandidat, var deres holdninger og argumenter representert i hver eneste statsministerduell mellom Lars Løkke Rasmussen og Helle Thorning Schmidt. De to statsministerkandidatene brukte mange av duellene til å krangle om hvem som hadde den mest restriktive innvandringspolitikken. Statsminister Lars Løkke Rasmussen hørtes tidvis ut som en ivrig høyrepopulist og argumenterte for å bruke 20 milliarder mindre til bistand og flyktninger, og heller prioritere Danmarks gamle og syke.

Da det under valgkampen ble kastet molotov-cocktails mot politiet i Vollsmose, var Løkke kjapt ute og ga beskjed om at «det skal ryddes opp i ghettoen» og at «det nytter ikke å kjøre rundt i Audi A6 og heve sosialhjelp».

Danske velgere svarte med nok en gang å kåre innvandring til valgkampens viktigste sak. Venstre og Socialdemokraterne tapte samlet rundt 200 000 velgere til Dansk Folkeparti, som gikk til valg på slagordet «Du vet hva vi står for». De velgerne som virkelig ønsket innstramming foretrakk originalen fremfor blasse kopier.[sitat=2, left]

I forkant av valget hadde strategen Thulesen Dahl gjort alt han kunne for å manøvrere partiet vekk fra regjeringsposisjon. Med gru hadde han sett hvordan FrPs profil ble hakket i stykker etter at partiet gikk i regjering. Men Thulesen Dahls strategi holdt på å kollapse da Dansk Folkeparti litt uventet ble det største partiet på borgerlig side - med 21,1 prosent av stemmene. Partilederens forklaring om at han ikke vil sitte i regjering og «administrere Venstres politikk» høres litt merkelig ut når Dansk Folkeparti er et større parti enn Venstre. Partiets velgere er nå delt på midten i spørsmålet om partiet burde gått inn i regjeringen eller ikke.

Suksessen Dansk Folkeparti kan ganske enkelt forklares med at det finnes svært mange velgere i Europa som tenker akkurat som dem. De er høyreorienterte i innvandringspolitikken, men ønsker samtidig økonomisk omfordeling.

En studie fra 2012 konkluderer med at rundt 40 prosent av velgermassen i Europa befinner seg her, men bare et fåtall partier som tilbyr denne miksen. Det er derfor ikke overraskende at den danske arbeiderklassen flokker seg om Dansk Folkeparti. Menn med lav lønn og lav utdanning som er bosatt utenfor storbyene er Dansk Folkepartis kjernevelgere. Ved valget i 2015 var det landets suverent største arbeiderparti.

De fire neste årene vil vise om Dansk Folkeparti nok en gang kan klare å utøve makt uten å ta ansvar. Denne gangen er partiet nesten dømt til å skuffe. De har lovet mer og bedre velferd til alle, men danner flertall sammen med partier som prioriterer skattekutt og vil effektivisere offentlig sektor. Men Dansk Folkeparti er også mester i å spille svarteper og kan fort klare å sno seg unna at de eldre og syke ikke får det partiet mener de har krav på.

Klarer de det, vil de ikke bare bli Europas mest velorganiserte, men også Europas mest vellykkede høyrepopulistiske parti.