Dansk, litterær stjerne til Lillehammer

Noen mener Josefine Klougart (28) skriver som en 50 år gammel mann.

HYLLET:  Josefine Klougart har sagt at hun forsøker å finne et nytt språk for hver ny roman. Hun er den yngste forfatteren som to ganger er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Hennes første og tredje roman er utgitt på norsk. Foto: Sofie Amalie Klougart
HYLLET: Josefine Klougart har sagt at hun forsøker å finne et nytt språk for hver ny roman. Hun er den yngste forfatteren som to ganger er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Hennes første og tredje roman er utgitt på norsk. Foto: Sofie Amalie Klougart Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): En anmelder kaller henne Hanne Ørstavik uten skam. Forfatter Tomas Espedal sier at debutromanen «Stigninger og fall» var «ei bok som nesten reddet livet mitt på et tidspunkt».

Josefine Klougart fra Mols er 28 år, men har rukket å gi ut fire kritikerroste, eksperimentelle romaner og prosadikt. «En av oss sover» handler om hjemløshet og kjærlighetssorg.  

- Jeg er veldig opptatt av tapet — altså av både døden og hjemløsheten som eksistensielle grunnvilkår. Kjærligheten er det som gjør at vi fortsetter å leve. At vi ikke bukker under og stempler ut i en verden hvor vi hele tiden er konfrontert med det faktum at vi skal miste alt, skriver hun i e-post-intervju.  

- Nå er jeg hjemme Hennes første roman «Stigninger og fall» var et portrett av et hjemsted og en familie.  

- Den handlet om hvordan vi blir til som mennesker i kraft av det landskap vi vokser opp i. Det geografiske landskap og det mentale. Den handler om det å høre til i verden, det å føle seg som en del av et landskap, det at ens kropp på en måte er en forlengelse av stedets og familiens kropp. Etter barndommen kastes vi ut i ei tid preget av følelsen av nettopp ikke å høre til. Det at vi umulig kan bli et sted, i barndomshjemmet, familien, barndommens landskaper. Vi blir kastet av, og står så med et selv og et jeg, som vi ikke riktig vet hva vi skal gjøre med. Det er en forferdelig tid. Men så skjer det fantastiske: Vi forelsker oss og tenker: Slik. Nå er jeg hjemme. Kjærligheten blir et hjem for oss, den elskedes blikk framkaller oss som et jeg i verden, vi finner hjem i den andres blikk.  

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer