Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dansk nytale

Pia Kjærsgaard ble til slutt dømt for sine rasistiske ytringer. Takket være det danske språkrådet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NOEN INNVANDRERE,

eller nordmenn med mørkere hud, begår uanstendige overtramp, og den norske fremmedfrykten fyker i været som en brun luftballong uten tydelig vindretning. Kaller vi det «norske tilstander» blir folk fort introverte. Så la oss heller kalle fenomenet «danske tilstander».

17. juni ble Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard formelt rasist. Denne varme junidagen fikk 413987 velgere beskjed om at representanten Kjærsgaard, som de hadde stemt inn i Folketinget, var representant for «rasistiske synspunkter». Avsender av den lite hyggelige beskjeden var dansk Højesteret. Men mer interessant: Det var Dansk Sprognævns definisjon av «rasisme» som ble lagt til grunn.

SOM I NORGE

er det danske språkrådets oppgave å opplyse om hvordan man skriver ordet «racist», ikke å definere begrepet. På sankthansaften forlangte Kjærsgaard språkrådet sparket. Hun kalte rettens beslutning en «politisk dom».

I motsetning til den langt mer snevre rasismedefinisjonen som benyttes i ordbøker i Norge, opererer språkrådet i Danmark med tre forskjellige former for rasisme. Den siste er mest interessant: Generell undertrykkelse og avstands-taken til ei gruppe mennesker, selv om de er av samme «rase».

DENNE DEFINISJONEN FIKK

Pia Kjærsgaard dømt. Det betyr at dansk rett for alvor har forlatt rasebegrepet i diskusjonen om hva rasisme er og ikke er. Dårlig formulert fremmedkulturfrykt er således å regne som rasisme. I et nyhetsbrev 5. mars 2001 skrev Kjærsgaard at muslimer har Koranens ord for at de «gjerne kan lyve og bedra og svindle». Hun mener også at «I det øyeblikk muslimer blir i flertall i demokratiske land, så vil de uvegerlig innføre diktatur, for det ligger i islams natur å dominere».

Det er liten tvil om at regjeringspartiet Venstres nye umusikalske kulturpolitikk har gjort Kjærsgaard mer løsmunnet. I forrige uke karakteriserte avisa Information på lederplass integrasjonsminister Bertel Haarders politikk, som også har bekymret EU, som «apartheid».

HØYESTERETTS DOM VISER AT

det pågår en durabel kulturkamp i Danmark. Det handler ikke om innvandrerkriminalitet, men om språk, makt og identitet. Dommen skreller vekk Kjærsgaards orwellske nytale og erklærer: En spade er en spade er en spade.

Dansk illelukt er hakket verre enn den norske samtidsånden for tida, men skaper Kjærsgaard-dommen presedens også i norsk rett, er det mange debattanter i og utenfor politikken som burde bli bekymret. Imens venter vi spent på Norsk språkråds definisjon av rasisme, som vi håper er på plass i god tid før neste stortingsvalg - i det høynasjonale jubelåret 2005.