Dansk skrekk og fryd

Familiegrøsser med ørsmå fakirer, smarte barn og skrudde voksne.

FILM: Historien i den danske familiegrøsseren «Fakiren fra Bilbao» er ganske tradisjonell. Det er perspektivet den er fortalt i -   med normale barn mot konsekvent parodiske voksne -   som gjør Peter Flinths filmatisering av Bjarne Reuters bok så underholdende.

Tvillingparet Emma (Julie Zangenberg) og Tom (Aksel Leth) flytter med sin lett forskrudde mor (Sidse Babett Knudsen) inn i et spøkelseshus kalt Elgens øye. En mystisk eiendomsmekler, som også er stedets begravelsesagent, har solgt dem kråkeslottet som har stått tomt i et halvt århundre. Barna er alene blant spindelvev og knirkende kjellerdører fordi mor jobber overtid i porselensfabrikken.

Så dukker et par tyver på rømmen opp, på jakt etter en kjempediamant de i sin tid har stjålet og gjemt i huset. En fakir, som har vært innestengt i en kulepenn i 50 år, blir satt fri av barna, som nå får en fyrig, spansk magiker som alliert mot de slemme kreftene.

Det er ganske skummelt, kanskje i tøffeste laget for de minste, når f.eks. Tom havner i ei kiste på vei inn i krematorieovnen. Men mest er det morsomt, som når de superstreite tvillingene driver research på laptopene sine, mens den rosakledde moren uten bakkekontakt byr på champagne og snorklipping ved åpningen av peisestua. Det er parodisk uten å være overspilt til tåpelige gags, derfor funker det bra. At barna har høstferie helt fram til jul, er vel også magisk realisme?