Dansk suksess på norsk

- Hvor mye smerte i kjærligheten skal man tåle for å innordne seg og tilpasse seg? Kanskje er det dypest sett spørsmålet jeg stiller i romanen min, sier danske Kirsten Thorup.

I 2000 ble hun innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for romanen «Bonsai». Nå kommer den på norsk i Bente Klinges oversettelse.

Det er en smertefull roman om ungpiken Nina fra landet som kommer til en storby på sekstitallet. Umoden og uvitende lar hun seg velge av en mann. Villig innordner hun seg ham, lar seg styre inntil manipulering.

Beskjæres

Kirsten Thorup (60) har gitt boka navn etter treet Bonsai, som japanerne beskjærer til fullkomne miniatyrer. Slik lar også Nina seg beskjære til et liv på Stefans premisser, uten at hun føler seg som et offer.

Romanen blir en sår og viktig påminnelse om at kvinnedagen ikke har utspilt sin rolle.

- Tror du fortsatt mange kvinner innordner seg mannen?

- Ja, men ikke på samme måten som på sekstitallet. Den generasjonen tok på mange måter avstand fra sine foreldre og ble uten modeller i sine samliv. De skulle oppfinne alt på nytt. Unge karrierekvinner i dag blir forbauset når de oppdager at de må ta en kamp de trodde var overstått.

- Du skriver med innlevelse om en ung kvinne fra landet. Kjenner du selv den bakgrunnen?

- Jeg kommer selv fra landet. I boka har jeg prøvd å gjøre en slik bakgrunn tidløs, som en slags kollektiv bevissthet om hva som skjer i et mindre samfunn som ikke tilpasser seg og blir syndebukk.

Til latter

- Jeg ble den første i min familie som ble student. Da blir man fjernet fra sin egen bakgrunn, blir rotløs og får et liv i fremmedgjorthet. I København blir man til latter når man snakker dialekt. Jeg tror grunnen til at jeg begynte å skrive, var at jeg følte meg mer vel ved å skrive enn å tale. Jeg har fortsatt en liten hemning når jeg snakker. Å føle at ens eget språk ikke er naturlig, er en psykologisk belastning. Jeg hadde ingen tanker om å bli forfatter, slet da jeg skulle skrive stil på skolen. Men behovet for å kommunisere var der, selv om jeg var sjenert. Jeg hadde ingen utdannelse, var bare student en kort stund. Jeg visste ikke om noe annet enn å prøve å skrive. Så sendte jeg noe til Gyldendal, og det ble antatt.

Boka hennes er en stor suksess i Danmark, hittil solgt i 80000 eksemplarer.

Større frihet

- Finnes det kvinnelige forfattere som for deg dypt sett har klart å skildre kvinnelivets kompliserte dobbelthet?

- Amalie Skram. Jeg har dramatisert hennes «Professor Hieronimus» og «På St. Jørgen» for fjernsyn. Hun var moden både i form, innhold og problemstilling. Det var dokumentarromaner. I «Hellemyrsfolket» er hun like god som Balzac. Det var kvinnebevegelsen som trakk henne fram fra glemselen.