Danske fortapt i snøen

Patosfylte floskler og seksualisert inderlighet i sensasjonslysten ufrivillig parodi.

BOK: Hjalmar Johansen og Fridtjof Nansens sledeferd etter at «Fram» frøs inne, har imponert mange. Den danske forfatteren Klaus Rifbjerg er mest opptatt av at de to delte sovepose for å holde varmen.

Rifbjerg tenker sitt i sin romanversjon av Hjalmar Johansens liv: fattiggutten som fikk sin guttedrøm oppfylt da han fikk hyre som fyrbøter på «Fram». Rifbjerg bruker alt et langt forfatterliv har lært ham av patos og inderlighet. Her er «følelsene veldige, himlene kolossale og stjernedypene uendelige». Johansens votter «ligger og ser bedende ut i sporet etter ham», mens Johansen selv er «gjennomvåt åndelig» og «akselerasjonen i den teknologiske utviklingen står rundt ørene på ham som et sus».

Skumringsdans

Hovedfokus i boka er viet Johansens edlere deler, nemlig «lemmet som står snusende og søkende og svaier til høyre og venstre». Skiturene er en flukt fra det syndige legemet, jakten en seksualakt, ja, bare det å lese bøker gir Johansen en «erektiv skyldfølelse».

Nansen omtales med det treffende viktorianske uttrykket «Overmusa», og det nasjonalhistoriske suset ivaretas når Rifbjerg sammenlikner Nansen med et Kittelsen-troll som synger «Ut vil jeg ut, å, så langt langt langt over de høye fjelle». Nansen er likevel øm når han etter måneders gange snur seg mot Johansen og hvisker: «Bjørnefettet. Rekk armen ut etter bjørnefettet.» Etterpå danser de i (40 kuldegraders) skumring. Fattiggutten Johansen hvisker lengselsfullt «Bamse» til sin etter hvert avvisende overmenneske-elsker, men ville aller helst ha ropt både «pikk og drittsekk».

Skrekkeksempel

Rifbjerg håper åpenbart at vi nordmenn raser. Men med et for lengst utdatert freudiansk-seksualisert verdensbilde, innpakket i patos og med malplasserte bilder er det bare sitt eget forfatterskap han rammer. Boka er et parodisk skrekkeksempel på en sjanger som i realiteten tillater alt, og der jeg ikke ser noen vesensforskjell mellom Rifbjergs homoerotiske fantasier og en såkalt «seriøs» romanbiografi.