Danskegåten

Tro det eller ei: Rockens framtid er dansk og heter The Raveonettes.

- HEI, det er Sharin Foo fra The Raveonettes. Jeg kan ikke finne min partner Sune. Men kanskje vi kan møtes likevel?

Det er det danske bandet The Raveonettes vi må sette vår lit til, ifølge de største musikkbladene på begge sider av Atlanterhavet. Plutselig er det Danmark som kommer til å føre rocken videre, ifølge Rolling Stone. «Dette er bandet som vil gjøre din verden til et bedre sted», skriver Q. Vi ville høre hvordan dette har gått til. Men mannen med musikkbransjens beste navn, Sune Rose Wagner, er altså sporløst forsvunnet i Københavns gater. Dermed sitter FREDAG på bar med halvparten av rockens framtid. Det holder lenge, viser det seg.

BASSIST OG SANGER Sharin Foo har tung, blond pannelugg, sportsbilhansker i svart lær og dyp stemme. Akkopagnert av myk jazz fra baren forteller hun om et godt år for The Raveonettes. Et tredelt år som kan oppsummeres slik:

1) Opptredener på den legendariske New York-klubben CBGBs

2) Sinnsvakt gode omtaler, signert en av Rolling Stones mest anerkjente anmeldere.

3) Signering av millionkontrakt med Columbia.

«I want this fucking band», utbrøt plateselskapets direktør etter at The Raveonettes hadde blitt fløyet rundt til de fleste store selskapene i kontraktsforhandlinger.

«And I want it fucking now», utdypet han.

Og slik ble det.

THE RAVEONETTES BLANDER Everly Brothers med Velvet Underground. Jenteband fra 60-tallet med åttitallsdepressive Jesus and Mary Chain. Til dette legger de amerikansk beatpoesi (Wagner har Jack Keruac tatovert på underarmen). Og så unngår de på mystisk vis å ende opp som nok et retroband.

–Vi har en original lyd. Vi har gode sanger. Og mye selvtillit. I Danmark er det vanlig å ha lite selvtillit. Vi har mye, fordi musikken vi lager er den feteste i verden, forklarer Foo.

Det er godt mulig at The Raveonettes er det feteste i verden akkurat nå. Det pussige er at de ble ble best i verden mens de var nokså dårlige i Danmark:

–Vi har ikke hatt noe særlig fotfeste her. Da vi utga minialbumet vårt fikk vi jevnt over ganske dårlige anmeldelser. Jeg tror Danmark ligger litt bakpå, de var ikke klare for den skitne rock\'n\'roll lyden vår. Det er veldig merkelig, Danmark er ikke et land for alternativ rock. Dels på grunn av mediene, dels på grunn av bransjen. I Sverige har man jo en fantastisk rock-scene. Og i Norge?

Vi blir enige om at dette gjelder Norge også.

–Danmark er et veldig pent lite land, så det har vært bra å komme seg ut. Danskene er ikke nysgjerrige på alternativ rock. Vi får håpe det endrer seg.

FOR FLERE ÅR SIDEN dro Sune Wagner til USA for å finne seg et band. Han søkte i diverse musikkaviser, men det var ikke mange som satte pris på hans enkle musikk. Dermed dro han hjem igjen for to og et halvt år siden, fant sin venninne Sharin, og foreslo at hun skulle lære seg å spille bass.

–Jeg spiller fortsatt ikke særlig godt. Det gjør jeg ikke. Jeg spiller faktisk bare på én streng. Men det fungerer veldig bra. Det er veldig enkel musikk.

Wagner skriver musikk etter visse nokså strenge prinsipper. Musikalske regler, nøye formulert og nedskrevet. Det viser seg stadig å fungere for danske kunstnere.

–Sunes Dogme-aktige prinsipper – jeg tror det var en motreaksjon mot all den følsomme rockemusikken man hadde på slutten av 90-tallet, sier Foo.

Vi tar The Raveonettes Dogmeregler kjapt:

Alle sangene går i b-moll. De har kun tre akkorder. Alle sangene synges tostemt. Ingen er lengre enn tre minutter. (Bortsett fra en, som er litt lenger, men det skal vi ikke henge oss opp i.) Og alle sanger spilles inn i ett opptak.

–Så er det visst ikke så mange flere regler, tror jeg, sier Sharin.

–Vi har innspilt fjorten låter i samme toneart med de samme tre akkordene. Hva skal så til for å skape variasjon? Man må arbeide med riff, med stemninger, rytmer, utfordre begrensningene. Vi er ikke redd for klisjeer. Vi er glad i de klassiske, meget enkle popsangene. En god sang. Og ikke så mye piss.

MENS THE RAVEONETTES\' låter er skrevet i LA, Seattle, Las Vegas og New York av Sune, har Sharin Foo konsentrert seg om resten av verden. Foo er ikke et konstruert artistnavn, Sharin er kvart kinesisk. Bestefaren kom med båt til København på 1940-tallet, og startet byens første kinarestaurant, Chinahouse. Foo har reist mye på besøk til Kina, men lærte å synge i India.

–Det var noe som heter Dhrupad. Den eldste formen av nord-indisk klassisk ragasang. Jeg gikk to ganger om dagen til en sanger som var 19. generasjon Dhrupad-sanger av direkte avstamining.

–Hvordan synger man Dhrupad?

–Det er en meget lang historie, sier Sharin Foo.

–Det er en veldig komplisert musikk, som blir mer og mer komplisert jo mer man lærer. Jeg forsto at det er en grunn til at de lærer det fra de er tre år. Det er en livsstil der nede.

Foo lærte å synge i India, men hun lærte å høre på rock da hun var liten pike i København. Hun vokste opp med en rockepappa som spilte Velvet Underground og Rolling Stones for datteren når han ikke var på turné med folkrockbandet sitt. Sune Wagner, på sin side, lærte musikk på nerdemåten: Han satt på biblioteket og leste. «Det var en gang en gitarist som het Jimi Hendrix. Han var verdens beste», leste Sune, og så gikk han og lånte en Jimi Hendrix-plate i musikkavdelingen. Det er på denne måten han utviklet sin særegne måte å tenke musikk på også. Vi kan kalle det Sunes klipp-og-lim metode:

–Ta den primale lyd fra Cramps, ta den harde beaten fra Suicide. Ta vokalen fra Everly Brothers. Ta partydriven fra B-52s, sier Sharin Foo.

DA FÅR DU THE RAVEONETTES. Det er bare å glede seg. The Raveonettes spiller på Wembley med Supergrass i slutten av måneden. Deretter blir det lansering av den nye plata i USA, før de håper å få til en Europaturné som inkluderer Oslo til våren. Så får vi se om verden blir et bedre sted å være med The Raveonettes, slik Q hevder.

–Hmm. Nei, det tror jeg nok ikke. Da skal man vel over i politikken. Vi er bedre til å lage sjov og ballade, tror jeg.

The Raveonettes\' debutalbum «Whip It On» kommer 10. februar. Bandet spiller på SoWhat! i Oslo 18. februar. Les mer på sonymusic.no