Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Danto og Brillo

Et utvalg som viser noe av spennvidden hos Danto som kunstteoretiker.

BOK:I fjor høst holdt filosofen og kunstskribenten Arthur C.Danto en FOR ART-forelesning på Universitetsbiblioteket i Oslo. Det store oppmøtet vitnet om hvilken interesse den tidligere Colombia-professorens synspunkter er omfattet med også her til lands. Interessen blir nok ikke mindre når Pax forlag nå utgir Danto i utvalg under tittelen «Kunstens avslutning» i sin utmerkete Artes-serie. Bokas fire bidrag spenner over en 30-årsperiode, og begynner med Dantos møte med Andy Warhols installasjon av esker malt som emballasje for oppvaskmiddelet Brillo i 1964. «Det forandret livet mitt», sa Danto i samtale med Dagbladet i oktober. Og siktet til hvordan opplevelsen av det elegante Stable Gallery som det reneste supermarked fikk ham til å tenke kunstfilosofisk over hva som skilte Warhols objekter fra de nesten identiske kommersielle varene. «Har hele distinksjonen mellom kunst og virkelighet brutt sammen?» var det grunnleggende spørsmålet Danto stilte seg i den i samtida så oversette - og nå oversatte - artikkelen «Kunstverdenen».

Kunstverdenen

Det som ifølge filosofen utgjør den avgjørende forskjellen mellom en vanlig Brillo-eske og Warhols replikk, er kunstteorien som inkluderer objektet i kunstverdenen. Hadde det ikke vært kunsthistorie og kunstteori, ville slike fenomener heller ikke bli regnet om kunstverk. Med henvisning til Hamlets oppfatning om speilets evne til å gi oss syn for hva vi ellers ikke ser(oss selv), konkluderte Danto med at også Brillo-esker kan bidra til å øke vår selvforståelse.(Noe som for øvrig var i pakt med Warhols samtidige påpekning av et konformitetsfremmende konsumentsamfunn). Seinere skulle det omslaget som popkunsten så tydelig synliggjorde på 60-tallet, for Danto innebære noe mer enn et nytt brudd i raden av det han kaller «manifestkunsten» i det 20. århundre. Kapitlene «Kunstens avslutning» og «Tre tiår etter kunstens avslutning» fra henholdsvis 1984 og 1997 representerer hans mest kontroversielle påstand. Med filosofisk henvisning til Hegel - og kunsthistorisk støtte hos Hans Belting - konstaterer Danto her slutten for den «kunstens tidsalder» som Belting så oppkomsten til på 1400-tallet. Men dette handler om en kunstdefinisjon og ikke kunstnerisk produksjon.

Pluralistisk

Dette ville ellers vært paradoksalt, etter som Danto startet sin virksomhet som kunstkritiker The Nation i 1984. Der har han i praksis anskueliggjort en pluralistisk posisjon, som vender seg mot et syn hvor bare noen kunstformer defineres som historisk betydningsfulle. En holdning som ikke døde ut med modernistiske dogmatikere som Clement Greenberg. Dantos credo som fortsatt fordypende teoretiker - og stadig ansporende skribent - ligger konsentrert i følgende fra 1997: «Selv tror jeg den virkelige filosofiske oppdagelsen ligger i at det ikke finnes noen kunstretning som er sannere enn en annen, og at kunsten ikke må være på noen bestemt måte: All kunst er like mye - og like lite - kunst».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling