UNØDVENDIG LUKSUSOPPFØRSEL: Med flink pike-argumentasjonen blir kvinners sykefravær individualisert og framstilt som en selvpåført, unødvendig luksusoppførsel fra kvinner som får latterlig høye skuldre over småtter, skriver vår helgekommentator. Illustrasjon: Flu Hartberg
UNØDVENDIG LUKSUSOPPFØRSEL: Med flink pike-argumentasjonen blir kvinners sykefravær individualisert og framstilt som en selvpåført, unødvendig luksusoppførsel fra kvinner som får latterlig høye skuldre over småtter, skriver vår helgekommentator. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Dårlig dame

«Flink pike» er et sidespor i sykefraværsdebatten.

Meninger

«Sorry, det ser litt bomba ut her, altså. Men kom inn!» Slik høres det ut omtrent hver gang vi får noen på besøk hjemme hos oss. Gjestene snubler inn over hauger av sko, leker og klær. Føttene deres tråkker vondt på legoklosser, eller bløtt i en eller annen uidentifiserbar guffe barnet vårt har lagt fra seg på gulvet. Enorme stabler med aviser, papirer og bøker ligger overalt, i rom som vi liksom aldri får møblert ferdig, og der minst én lyspære til enhver tid har gått.

Jeg er altså ingen «flink pike», en sånn som manisk prøver å være perfekt på alle områder, og som så går hen og blir sykemeldt av alt presset. Hun som nå får skylden for at kvinner har høyere sykefravær enn menn.

I flere år har vi vært utsatt for et mer eller mindre uavbrutt mas om «det høye sykefraværet» i Norge. Det har vært tema for utallige nyhetssaker, kommentarartikler, konferanser og frokostmøter. Som alle velger å overser to sentrale fakta:

For det første, at sykefraværet i Norge ikke øker, men synker. Grafene viser at det har sunket jevnt og trutt de siste fem årene, både for kvinner og for menn.

For det andre, at Norge i utgangspunktet ligger helt i verdenstoppen når det gjelder sysselsettingsgrad. Det betyr at mange flere enn idealarbeidstakeren er i jobb, og dermed får vi også, relativt sett, høyere sykefravær. I Norge har vi flere eldre, flere kvinner og flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid enn i nesten noe annet land i verden, og slik vil vi jo ha det. Det er både lønnsomt for samfunnet og bra for enkeltindividene.

Hvorfor er det da så mye støy om sykefraværet? Fordi det er en ideologisk slagmark.

Det er et område der det røde og det blå samfunnssynet står hardt mot hverandre. Venstresiden mener gode sykelønnsordninger er en forutsetning for et sivilisert samfunn, der man ikke blir straffet for å bli syk. Høyresiden mener gode sykelønnsordninger fører til misbruk og gjør arbeidstakerne late og sutrete.

Når sykefraværet generelt synker, får høyresiden en dårlig sak. Derfor ser vi at fokuset de siste par årene har blitt vridd over på den statistikken som virker dramatisk: At kvinners sykefravær er høyere enn menns. De siste tallene fra OECD ble presentert som en «bombe». Kvinner er 70 prosent mer sykemeldt enn menn! Krise! Alarm!

«Vi må våge å stille spørsmålet om det har utviklet seg en kjønnsforskjell i holdning til sykefravær», sier psykolog og forsker Arnstein Mykletun. Han mener kvinner har utviklet urealistiske forventninger til foreldrelivet, der de vil ha «perfekte hjem, vinklubber, en ung og veltrent kropp, sosial omgang med venner eller selvrealisering». Allerede i vår prøvde han å dra opp denne debatten: «Kall det gjerne flink pike-syndromet», sa han til Aftenposten.

Avisen fulgte opp med et perfekt case, en firebarnsmor fra øvre middelklasse, som var så fryktelig stresset, stakkars, fordi hun tenkte på om «bunadene var klare for 17. mai», og snart måtte «påskeeggene på plass» og dessuten hadde hun «tanken på små gaver til julekalenderne i bakhodet året rundt». Det var bare så vidt hun rakk å «lese blogger om interiør, trening og mat» og få tid til «gourmetklubben med venninner».

Når kvinners sykefravær forklares med slike irriterende livsstilsvalg blir problemet lett å løse. Det er bare å gjøre det vanskeligere og dyrere å være sykemeldt, slik at (de dumme og forfengelige) kvinnene tvinges til å prioritere bedre. Jobb framfor julekalender!

Men det er noe veldig, veldig galt i denne framstillingen. For mesteparten av forskjellen i menns og kvinners sykefravær har en mye enklere forklaring, som har å gjøre med kroppene våre og hva de brukes til.

Tallmaterialet viser soleklart at den gruppen som trekker sykefraværet mest opp blant kvinner er aldersgruppen 30-34. Og hva er det vi vet om dem? Jo, det er den gruppen med flest graviditeter.

En stor andel av sykmeldingene har forbindelse med graviditet - morgenkvalme, bekkenløsning, komplikasjoner etter fødsel, og alle de andre tingene menn kan prise seg lykkelige over at de slipper. Men også selve prosessen med å få barn fører til sykemeldinger. Kvinner føder senere enn før, og dermed er det flere risikofaktorer, særlig spontanabort.

Som 32-åring opplevde jeg selv hvor umulig det var å skulle gå på jobb i åpent kontorlandskap dagen etter at det jeg håpet skulle bli nytt liv forsvant som en rød klump i toalettet. De fleste synes det er ok å gå på jobb med litt tett nese og småfeber, men hvem har lyst til å grine foran kollegaene sine og tvinges til å forklare seg om noe som er veldig privat, og for mange, fortsatt tabubelagt?

Det har ingenting med å være flink pike å gjøre. Det handler om å være dame og å ha det dårlig på ordentlig.

Men kvinner har jo alltid blitt gravide? Hvorfor øker da forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn? En forklaring ligger i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. I de tekniske mannsyrkene foregår det en kontinuerlig mekanisering som får ned kroppsslitasjen og dermed sykefraværet. Men i kvinneyrkene er det veldig lite som kan erstattes med roboter. Den emosjonelt og fysisk krevende omsorgen for barn og eldre medfører belastninger som ikke lar seg eliminere med teknologisk utvikling. Dermed vil «kjønnsgapet» i sykefraværet øke, selv om det totale sykefraværet går ned.

Mange har sikkert godt av å senke ambisjonene på hjemmebane. Men med flink pike-argumentasjonen blir kvinners sykefravær individualisert og framstilt som en selvpåført, unødvendig luksusoppførsel fra kvinner som får latterlig høye skuldre over småtteri. Det er et sidespor, med en klar ideologisk slagside.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook