Dårlig bokbutikk

Forlagene Gyldendal, Aschehoug og Cappelen har ikke vært opptatt av å tjene penger, mener redaktør Are Slettan. De vil bare vokse seg store.

I en artikkel i tidsskriftet Prosa får de største forlagene i Norge det glatte lag. Konklusjonen er at de snakker som idealister, men oppfører seg som kremmere - særdeles dårlige sådanne. De vokser seg stadig større, men tjener mindre og mindre penger.

Tidligere redaktør i Finansavisen og nå ansvarlig redaktør i nettstedet iMarkedet, Are Slettan, har sett nærmere på hvordan norske forlag drives, og er ikke imponert.

Han oppfatter at forlagsbransjens henvisninger til sin kulturelle rolle er «nokså påtatt». «Forlagsfolk snakker ofte som gode idealister, men i praksis er de dårlige kremmere,» skriver Slettan.

Slettan mener de to største aktørene i bransjen, Aschehoug og Gyldendal, har bundet seg så tett sammen at man kan sette spørsmålstegn ved om konkurransen er særlig reell. De kalles for lite lønnsomme og lite fokuserte mastodonter.

Seksdobbel vekst

Gyldendal har økt omsetningen fra 246 millioner i 90 til 1,44 milliarder i 2001. Men det gjenspeiles ikke på resultatsida.

Administrerende direktør Geir Mork er enig i at driftsmarginen, det vil si det som er igjen etter at alle utgifter er betalt, ikke akkurat har pekt den riktige veien de siste åra.

- Det er helt riktig, og den beste påpekningen finner man i våre årsmeldinger. Det viktigste er hva som skjer nå. Jeg synes vi er på sporet. Vi har et eierskap og en styrke som gjør at vi har investert voldsomt i norsk bokbransje. Det har vi gjort fordi vi hadde ideer om forbedring. Vi har også tatt disse løftene for å gi oss økt framtidig inntjening.

Gyldendal er nå inne på eiersiden i så å si alle verdiledd i bokbransjen. Spørsmålet er om forlagskjempen har satset for bredt.

Ikke for bred

- Jeg mener selvsagt nei. Jeg er helt uenig med Slettan i at vi er mastodonter. I stedet for å tømme kassene våre har vi investert 350 millioner kroner i bokbransjen. Det har ingen ting med imperiebygging å gjøre. Vi er glade for at også blårussen synes det er fint at vi får til lønnsom drift. Vi har en helt klar strategi. Vi jobber i hele bransjen, fra idéutvikling og fram til boka når leseren.

- Slettan mener bransjens holdninger til sin kulturelle rolle er påtatt?

- Et balansert samspill mellom børs og katedral er på lang sikt den eneste måten å drive god forretning på. Gir vi opp dette samspillet, er vi også dårlige forretningsfolk, sier Mork.

IKKE GODE NOK BUSINESSMENN: Paul Røthe i Forleggerforeningen, samt William Nygaard, Sindre Guldvog og Geir Mork (administrerende direktører i respektive Aschehoug, Cappelen og Gyldendal) har ikke vært gode nok til å drive butikk, skriver Are Slettan i tidsskriftet Prosa.