Dårlig gensikkerhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det har nå gått nesten syv år siden Walløe-utvalgets utredning (NOU 2000:29) om genmodifisert mat ble lagt fram for oppdragsgiveren, Sosial- og helsedepartementet. Walløe-utvalgets mandat omfattet bare helseeffekter og flertallet konkluderte med at mat fra genmodifiserte organismer (GMO) ikke representerte noen reelle helsefarer. Siden da har saksfeltet vært ofret liten oppmerksomhet i norske media. Hva har skjedd med GMO-mat siden høsten 2000?

Norge har på dette området et av de strengeste regelverk i verden. Forvaltning og beslutninger skal baseres på grundige risikovurderinger. Spørsmål som stadig oftere blir reist er om kunnskapsgrunnlaget gir tilfredsstillende dokumentasjon for å vurdere sikkerhet?

Kunnskap om mulige helse- og miljøfarer skal framskaffes av søker selv. I henhold til EU og Norges reguleringer og retningslinjer, må det framlegges vitenskapelig dokumentasjon på at f.eks. en genmodifisert plante (GMP) som skal markedsføres ikke skader miljøet og ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr.

Det finnes i dag forskningsresultater som indikerer mulige helseskader ved konsum av GMP. Dr. Irina Ermakova fra Russland publiserte i 2005 forsøk som viste mye høyere dødelighet og lavere vekst hos ungene fra rottemødre som hadde fått GM-soya som fôr. Dr. Ermakova har slått fast at hennes studier bør etterprøves av andre forskningsgrupper. Dr. Manuela Malatestas forskningsgruppe i Italia viste i publikasjoner fra 2002-2005 at det forekommer biokjemiske endringer og forandringer i flere celletyper hos mus som fikk GM-soya i dietten. Forskerne konkluderer med at disse funnene indikerer mulige helseskader, og at forsøkene bør gjentas og utvides. I begge studiene er det anvendt genmodifisert Roundup Ready (RR) soya som er utviklet av bioteknologiselskapet Monsanto. RR-soya er godkjent for salg til mat og fôr i EU, men ikke i Norge, og dyrkes på millioner av hektar i USA, Argentina og Brasil. En søknad om dyrking er nå til behandling hos myndighetene i EU, inkludert Norge. En forskningsgruppe fra Australia (Prescott m.fl.) påviste i 2005 uventede allergireaksjoner og immunresponser hos mus som spiste GM-erter med et resistensgen mot insekter overført fra bønner. Disse tre eksemplene på forskningsresultater indikerer mulige uheldige effekter fra GMP. Det gjenstår mye forskning for å verifisere eventuelle sammenhenger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer