FIKK TOER: Selv fikk jeg til slutt to i matematikk på videregående, men jeg hadde likevel høyt nok snitt til å studere historie og nordisk på universitetet, skriver innsenderen. Foto: Bjørn Sigurdsøn /NTB Scanpix
FIKK TOER: Selv fikk jeg til slutt to i matematikk på videregående, men jeg hadde likevel høyt nok snitt til å studere historie og nordisk på universitetet, skriver innsenderen. Foto: Bjørn Sigurdsøn /NTB ScanpixVis mer

Dårlig i matte, god som lærer

Med dagens karakterkrav kunne ikke jeg vært lærer.

Meninger

Jeg forstår regjeringens ønske om at de «beste hodene» i landet skal bli lærere. Jeg forstår også at det er enkelt å sette et karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen. Men om dette er «nye ideer og enklere løsninger» i praksis er jeg redd regjeringen er på ville veier.

Selv fikk jeg til slutt to i matematikk på videregående, men jeg hadde likevel høyt nok snitt til å studere historie og nordisk på universitetet. I dag hadde ikke det holdt til å bli lærer i norsk og historie, som jeg er i dag.

INGEN SKADE: Jeg mener selv at mine elever ikke har tatt nevneverdig skade av at karakteren jeg fikk i matematikk i 1. klasse på videregående var elendig, skriver Thom Jambak. 
INGEN SKADE: Jeg mener selv at mine elever ikke har tatt nevneverdig skade av at karakteren jeg fikk i matematikk i 1. klasse på videregående var elendig, skriver Thom Jambak.  Vis mer

Regjeringens politikk når det gjelder læreres kompetanse og statusløft er feilslått fordi den forsøker å løse komplekse problemer på en enkel måte. Det finnes ingen quick fix på disse utfordringene.

Det som trengs for å øke rekrutteringen og statusen til læreryrket er politisk vilje til å øke læreres lønn og til å stoppe KS´ gjentatte angrep på den fleksible arbeidstiden til lærerne. Begge deler er nemlig svært viktig for statusen til læreryrket, og dermed også for rekrutteringen.

I tillegg bør kunnskapsminsteren erkjenne at styring gjennom kontroll ikke fungerer godt hos den typen arbeidstakere som gode lærere er. Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonen – de er kunnskapsarbeidere og trives dårlig med å detaljstyres slik de gjør i dag. Regjeringens politikk hindrer gode lærere handlingsrom og anerkjenner ikke at lærere må få handle på grunnlag av faglige og profesjonelles vurderinger. Om du har fire i matematikk fra videregående blir du ikke nødvendigvis en mer profesjonell lærer, slik regjeringen later til å tro.

Er formålet å tilsette flere lærere som er flinke til å krysse av for oppnådde mål og trives med et instrumentalistisk syn på skole og læring er kunnskapsministeren på rett vei, men det blir ikke en bedre skole av det. I tillegg bruker regjeringen karakterkrav i matematikk som symbolpolitikk på tross av at det fører til at vi utdanner færre lærere. Men allerede nå har alt for mange elever i den norske skolen lærere som ikke har lærerutdanning, til og med som ikke har bestått videregående opplæring. KS har en egen stillingskode for det: «Lærer uten godkjent utdannelse». Se for deg stillingen «Bussjåfør uten godkjent sertifikat».

Jeg mener selv at mine elever ikke har tatt nevneverdig skade av at karakteren jeg fikk i matematikk i 1. klasse på videregående var elendig. Som en liten trøst til meg, og kanskje til mine elever, sa min lærer i statistikk og metode på universitetet at jeg hadde «en intuitiv forståelse av matematikk». Det kan rett og slett være slik at du kan bli en god lærer, på tross av at du får tre eller dårligere i matematikk som 16-åring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook