Dårlig klima for godt klima

HAAG (Dagbladet): Klimaforhandlingene som nå pågår i Haag, har hittil vært mislykkede. Mange frykter at de 160 landene som deltar, ikke vil greie å bli enige om en avtale.

De viktigste klimaforhandlingene siden Kyoto-prosessen i 1997 sliter i sterk motvind. Noen sier til og med at disse forhandlingene er et tilbakeskritt i forhold til det som ble oppnådd i Kyoto.

- Jeg er her for å få til en avtale, men det er tøffe tak, sukket miljøvernminister Siri Bjerke i går ettermiddag etter sin første dag i det enorme konferansesenteret i Haag. Etter at embedsmenn fra 160 land har forhandlet i ei uke i Haag i Nederland, overtok i går landenes statsråder ansvaret for de avgjørende klimaforhandlingene. Flere frykter at utsendingene fra de 160 landene ikke vil greie å bli enige om en avtaletekst før de reiser fra hverandre fredag. Det vil innebære et stort tilbakeslag for klimaarbeidet.

DE INTENSE forhandlingene i Haag gjelder framtidas generasjoner. FNs klimaeksperter har for lengst fastslått at klimaendringene er et faktum. Selv om vi stanser alle utslipp i dag, vil effekten av menneskehetens utslipp av klimagasser påvirke klimaet i lang tid framover. Derfor er det også tvingende nødvendig at vi får et regelverk som bidrar til å redusere utslippene i årene som kommer.

Denne høsten peker mot hvordan framtidas høster kan komme til å se ut. Store nedbørsmengder og uvanlig varme har skapt store problemer for befolkningen i deler av landet. Oktober var den nest varmeste på 100 år, og november ligger an til å bli den fuktigste på 100 år. Norske klimaforskere har i en rapport sagt at framtidas klima blir både vilt og vått. Dette er utgangspunktet for den norske forhandlingsdelegasjonen i Haag. Vi har tatt framtidas klima på pulsen. Likevel bærer den norske forhandlingsposisjonen mer preg av bekymringen for norsk olje- og gassvirksomhet enn for temperaturer og nedbør. Siri Bjerkes hovedmål under disse forhandlingene er at det ikke skal bli vedtatt en øvre grense for hvor store CO2-kvoter Norge skal kunne kjøpe. Norske beregninger viser at vi sparer penger på å kjøpe CO2-kvoter framfor å gjennomføre effektive klimatiltak i Norge.

- DET ER DETTE som provoserer mest med den norske forhandlingsposisjonen, sier Kalle Hesstvedt, politisk rådgiver i SV og observatør under konferansen. Han sier at Norges medvirkning under forhandlingene på mange møter er positiv, og tviler ikke på at Norge ønsker en god klimaavtale.

- Men den norske forhandlingsposisjonen hadde vært mer troverdig om vi hadde gjennomført reduksjonstiltak hjemme. Det er et tankekors at norske myndigheter satser på å slippe billigst mulig unna framtidas klimatiltak ved å gjennomføre nesten alle våre forpliktelser utenfor Norges grenser, sier Hesstvedt.

- Norge er en miljøversting, og det bærer Siri Bjerkes forhandlingsutgangspunkt preg av. Norge er Europas største olje- og gassnasjon. Landet tjener store penger på denne virksomheten, men vi tar oss ikke råd til å satse stort på forskning og utvikling av nye og rene energiformer. Det er en skam, sier Bellonas Thomas Palm, en annen av det store norske observatørkorpset i Haag.

SELV OM NORSKE miljøvernere mener Norges rolle under denne konferansen er under all kritikk, blir de norske forhandlerne betraktet med respekt i klimaarbeidet. I går ble det regnet som sannsynlig at miljøvernminister Siri Bjerke skal leder en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke straffetiltak som skal iverksettes ved brudd på et framtidig klimaregime.

Om miljøbevegelsen er skeptisk til Norge, er alle enige om at USA representerer det virkelig store problemet. Uten USAs deltakelse blir det ingen klimaavtale. Og amerikanske politikere er ikke innstilt på strenge tiltak for å få bukt med utslippene av klimagasser. Norges posisjon under disse forhandlingene står et sted midt imellom USA og EU. Norge deler amerikanernes motvilje mot å vedta tak på hvor store kvoter vi kan kjøpe i utlandet, samtidig deler Norge EUs syn på mange andre områder.

KLIMAFORHANDLINGENE er kanskje de mest omfangsrike og kompliserte forhandlingene verden har sett. Alle verdens land skjønner at verden opplever en global oppvarming, og de fleste anerkjenner at menneskeskapte utslipp har bidratt til utviklingen. Hovdmålet er å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser. Problemet er hovedårsaken til problemene er å finne i energiforbruket, særlig i den vestlige verden. Industrivirksomhet, energiproduksjon fra gasskraft eller kullkraft og bilbruk står for det grøvste av klimagassutslippene i verden. Den høye levestandarden i den vestlige verden er i høy grad basert på forbrenning av fossil energi, som fører til klimaendringer.

- Vi skal gjøre vårt ytterste for at disse forhandlingene ender med et godt resultat, sier miljøvernminister Siri Bjerke.

- Ingen kan for alvor mene at u-landene skal bære den største byrden. Vi må være villig til å gå først, ikke bare i ord, men også i handling, sier Kalle Hesstvedt.