Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Debatt: Sentralbanken

Dårlig rolleforståelse fra sentralbanksjefen

Sentralbanksjef Øystein Olsen gikk i sin årstale langt utover det som burde være hans mandat. Han advarte både mot å tukle med EØS-avtalen og å fase ut oljenæringen, to saker som befinner seg langt unna sentralbankens saksområder.

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt i går sin årstale i Norges Bank. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt i går sin årstale i Norges Bank. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1985 fikk vi en ny sentralbanklov som langt på vei sikret sentralbanken vår, Norges Bank, full autonomi i rentesettingen. Det skulle ikke lengre være særlig rom for at myndighetene som demokratisk organ, skulle kunne overstyre beslutningene til sentralbanken, noe som gjør sentralbanksjefen til Norges kanskje mektigste byråkrat.

Med dagens økonomi-faglige paradigme råder det stor enighet blant økonomer om at pengepolitikk ikke egentlig er politikk, men snarere noe «interessefritt», som man kan overlate til den såkalt upolitiske delen av statsapparatet, uten at det er et demokratisk tap.

Man kan diskutere hvor vidt det er et demokratis tap eller ikke, at pengepolitikk skjer utenfor politikkens domene. Om renten går opp eller ned, kan sees som like interesse-fylt som mye øvrig politikk, og kan få store fordelingsmessige konsekvenser. Om du har lån, eller sparepenger, lever av å eie eller av å arbeide, har mye å si for dine privatøkonomiske interesser når renten settes.

Hvorvidt det er riktig eller ikke, å møte den neste finanskrisen med store kvantitative lettelser eller ikke, er langt på vei et politisk spørsmål. Da burde man også kunne stille noen krav til sentralbanksjefens demokratiske legitimitet.

Forsvarere av en uavhengig sentralbank har ofte trukket fram det potensielt problematiske i at en sentralbanksjef på valg kan finne på å sette ned renten rett før et valg. Argumentet stråler av antidemokratisk tankegods og kan også trekkes om en hvilken som helst finansminister med interesse av å få til rause budsjetter i valgår. Likevel er det få økonomer som ville argumentert for å flytte finansdepartementet ut av regjeringen.

Selv om jeg helst skulle sett at stemmeretten, som vi tross alt mener er egnet til å styre finanspolitikk, også fikk gjelde i pengepolitikken, skal den norske sentralbanken ha ros for historisk god rolleforståelse. Mens Den europeiske sentralbanken langt på vei har utformet finanspolitikken i flere kriserammede euroland, og presset gjennom finanspolitiske innstramninger i bytte mot nye lån, har Norges Bank holdt seg til sitt. Det hadde vært absurd om Øystein Olsen for eksempel hadde truet med økt rente hvis statsbudsjettet ble for raust eller LOs lønnskrav for høye.

Sentralbanksjef Øystein Olsen gikk likevel i sin årstale langt utover det som burde være hans mandat. Han advarte både mot å tukle med EØS-avtalen og å fase ut oljenæringen: to saker som befinner seg rimelig langt unna sentralbankens saksområder.

Så, kjære Øystein Olsen: Du må gjerne bruke rollen din som sentralbanksjef til å skremme velgere fra å ville se på alternativer til EØS eller å fase ut oljen. I så fall vil jeg i midlertid ha retten til å la være å stemme på deg.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!