Dårlig vær på kino også

For den som synes at det ikke er småsurt og fuktig nok utendørs i Norge sommerstid, er dette filmen. «Hard rain» holder virkelig det den lover. Sprutende regnvær fører til tidenes katastrofeflom i en liten amerikansk småby. Det pågår i samfulle en time og 38 minutters spilletid. Vann, vann, vann. Har du vannskrekk bør du holde deg langt unna.

Det er Hollywood-dansken Mikael Salomon som har funnet enda en nisje i katastrofefilm-genren, men strengt tatt er dette den gamle oppskriften:

Klossete ran av en pengetransport, korrupt sheriff, skyting, vaktmann med hjerte av gull, mer skyting, og en vakker askepott som får prinsen til slutt.

Siden dette altså foregår hovedsakelig i vann blir det mye vann-jet-kjøring gjennom vannfylte gater, men først og fremst mye skyting, i og utenfor det våte element. Blir ikke krutt vått lenger?

Vi må bare bøye oss i gjørma for skuespillerstaben som ustoppelig hopper ut i og opp av det samme klissvåte element. Innsatsen gir begrepet «våt drøm» nytt innhold.

Christian Slater er vaktmannen som blir overfalt i sprutregnet av den sympatiske voldsmannen Morgan Freeman. Randy Quaid er korrupt sheriff og Minnie Driver restaurerer glassmalerier i kirken.

Både Driver og Slater er konstant i fare for å dø en svært fuktig død, men holder humøret oppe med kjappe replikker og flotte redningsdåder. Flott ungdom, spør du meg.

Dessverre tar flommen med seg både kirken og det meste av resten av byen. Men heltene overlever.

Det er sikkert gjort en fantastisk innsats fra special effects-avdelingen på denne filmen, for hvordan i all verden har de fått til alt dette drittværet.

Men for å holde oss til språket i tittelen: Who cares?