Jeg har alltid likt tittelen på Jonathan Franzens roman «Korrigeringer». Det er et enkelt ord som liksom sammenfatter noe av det vesentlige ved å prøve å karre seg gjennom livet: Du korrigerer. Justerer kurs. Du tar dine valg, noen enkle, noen svettende vanskelige, ofte på grunnlag av mangelfull informasjon.

Noen ganger går det bra, andre ganger går det ikke så bra. Da må du finne måter å håndtere situasjonen på, å spikke den til så den blir til å leve med, eller erkjenne at det ble feil, gjøre om, flytte tilbake til byen, gjøre det slutt med kjæresten. Som regel må du da finne deg i at det kommer en ekstra kostnad, i vonde følelser, i penger og tid.

Men det er en viktig egenskap: Det å erkjenne at noe ikke ble vellykket, og prøve å rette det opp igjen. Det er en egenskap som den siste tiden viser at det er for lite av i sentrale prosesser i det offentlige, der prestisje og antall penger brukt gjør at det er nærmest umulig å si at dette ble visst ikke så bra. I stedet holder man på sitt og gjennomfører mangelfulle planer til tross for massiv tilbakemelding om at det har båret galt avsted. Det er ikke minst merkbart i tilfellet Lambda, som snart skal lukke seg rundt Edvard Munchs kunst.