Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dårlige vintre

I SERIEN AV forunderlige og uvitenskapelige synsinger i klimadebatten, kommer innlegget fra Jørgen Randers i Dagbladet nylig høyt opp på listen. Men i motsetning til mange fremsetter han kontrollerbare utsagn, noe som gjør det mulig å argumentere.

Innledningsvis sier økonomiprofessoren og styrelederen i WWF Norge: «I gamle dager - representert ved århundret fram til 1985 - varte Oslos vinter i fire måneder, fra midt i november til midt i mars. I denne perioden var det kuldegrader hele tiden.» Boken «Norsk vær i 100 år» gir detaljert værstatistikk for perioden fra 1893 til 1997, og den forteller noe ganske annet.

Siden 1985, i følge Randers, representerer året da det var slutt på de kalde vintrene, blir det interessant å se på året etter. I oppsummeringen av værstatistikken for 1986 heter det: «Kald vinter over hele landet - til dels meget kald. Landet sett under ett, ble dette den nest kaldeste vinter i 100-årsperioden.» I Oslo er det bare åtte vintre i hundreårsperioden som har vært kaldere. Da har jeg ikke korrigert for byutvidelses-effekten. Målestasjoner som tidligere lå langt fra bebyggelsen viser høyere temperaturer når byen utvides. Man skal ikke legge altfor stor vekt på målinger fra enkeltår, men det er forunderlig at det året som skulle innlede en varmeperiode viser rekordkulde.

JEG HAR GÅTT GJENNOM samtlige 93 år fra 1893 til 1985, og sett på gjennomsnittstemperaturen i de månedene økonomiprofessoren forteller at det var kuldegrader «hele tiden». Jeg har sett spesielt på desember, januar og februar, som i sin helhet ligger innenfor den Randerske vinteren. I 32 av de 93 årene er gjennomsnitts-temperaturen over 0°C i minst en av de tre vintermånedene. Det utgjør ca. 35 prosent av hele perioden. Den varmeste perioden hadde vi i 1930-årene, og det varmeste enkeltår var 1925.

I årene etter 1985 frem til 1997, som ifølge Randers skulle vµre innledningen til en varmeperiode, er det bare tre år hvor minst en av de tre vintermånedene har en gjennomsnittstemperatur over 0°C. Det utgjør 25 prosent av denne perioden. Tolv år er for kort tid til å trekke bastante konklusjoner, men å dra den motsatte konklusjon av det tallene viser, er - for å si det mildt - uvitenskapelig.

WWF-styrelederen har muligens kommet i skade for å gå i den fellen mange av oss gjør når vi tenker bakover i tid. Jeg vokste opp i Haugesund, og minnene fra barndommen er snørike vintre og varme, solrike somre. Det er en god egenskap å forsterke gode minner, men de samme minnene er ubrukelig som grunnlag i vitenskapelig sammenheng - i hvertfall innen naturvitenskapene!

Muligens vil det glede Jørgen Randers at det faktisk har vært enda mer forunderlige innlegg i klimadebatten enn hans. I forbindelse med FN-konferansen før jul uttalte seniorforsker Hanssen-Bauer ved Meterologisk Institutt til Vårt Land at «mellom anna kan det (klimaendringene) føre til reduksjon eller stopp i Golfstrømmen.»

Store havstrømmer kan endre forløp - men den dagen de stopper har jorden sluttet å rotere. Da har vi helt andre problemer å sloss med enn drømmer om vintre som forsvant.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media