Dårskapens ende

Litteraturfestivalen Sigrid Undset-dagene på Lillehammer avsluttes i dag. «Dårskap og diktere» har hatt et program preget av stor spennvidde. Blant pressefolk har frustrasjonene ved å måtte velge blant samtidige foredrag og umuligheten i å finne en rød tråd vært samtaleemne.

  • Men også andre har nevnt problemstillingen. For eksempel Henning Hagerup. Da han ankom Nansenskolen lørdag ettermiddag for å holde et foredrag om Svein Jarvolls «Melbourne-forelesningene», innledet Hagerup med å si at han følte seg litt schizofren. Han kom rett fra et annet oppdrag. Et foredrag om Prøysens bruk av sjangrer. - Jeg liker både Jarvoll og Prøysen, sa Hagerup. - Men hva har de til felles? Jo, begge skriver norsk.

Hagerup innrømte at selv om Jarvolls tekster har mange fremmedord, hadde han flere ganger måttet slå opp i ordboka for å forstå Prøysen, som skrev på en dialekt han selv kalte «verdensspråket».

  • Flere har kommentert litteraturseminarers likhet med vekkelsesmøter. Tilhørerne gasser seg i mengder av ukritiske lovord om våre kjære diktere. Med dårskap som tema på Lillehammer er det likevel underlig at seminarene har vært tilnærmet lik kritikkfri sone.

Astrid Sæther (leder av senter for Ibsen-studier) pirket imidlertid i noe ubehagelig i sitt foredrag om Sigrid Undsets tyskerhat. Med klare teksteksempler viste hun hvordan man kan finne antidemokratiske synspunkter og en klar elitetenkning hos Undset. Hennes tanker og forestillinger hadde en skremmende strukturlikhet med de forestillingene hun selv angrep. Hos Undset fant man ingen forsonende tanke. Ikke engang for tyskerungene. Sæther regnet med å måtte «ta en prat» med Undset etter foredraget. - Undset vil nok ikke like det jeg sier nå, sa hun.

  • Som vanlig har mange forfattere, kritikere og skribenter deltatt på Undset-dagene. Både debutanter, etablerte skrivende forfattere og forfattere i tørke har lest og foredratt. Og festet. Det sosiale aspektet ved en litteraturfestival som Undset-dagene er minst like viktig som det faglige innholdet. Folk samles rundt sin felles interesse for litteratur. Kontakter utveksles og vennskap knyttes utover i seine nattetimer. Det tar på å delta på litteraturfestival, men ikke verre enn at man allerede på vei hjem fra Lillehammer lurer på hva som kommer på programmet og hvem som vil delta til neste år.