Darwin - usynlig i norsk skole

Ingen bok har revolusjonert vårt syn på menneskets opprinnelse og sammenhengene bak livets mangfold som Charles Darwins «Om artenes opprinnelse» (fra 1859). I denne boka forklarte han hvordan utviklingen skjer og la grunnlaget for å forstå evolusjon av kompliserte tilpasninger slik som et øye og en hånd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det naturlige utvalg, Darwins mest originale bidrag, representerer en materialistisk forklaring på livet og la grunnlaget for å forstå hvordan liv kan oppstå i hva som opprinnelig var en fysisk/kjemisk verden. I forlengelsen av Darwins innsikt vet vi i dag at planter og dyr ikke er fikserte og uforanderlige. Artene gjennomgår hele tiden en dynamisk forandring og er ikke statiske, slik blant annet Bibelen formidler. Det er denne dynamiske foranderlighet som med tiden leder til opprinnelse av nye arter. «Om artenes opprinnelse» er i sannhet «en bok som forandret verden» - slik det nylig ble sagt ved lanseringen av Bokklubbens Kulturbibliotek som nå utgir boka i ny norsk oversettelse. Darwins teori om utvikling (også kalt evolusjon) er en av de mest revolusjonerende ideer innen Vestens kulturhistorie.

Den innsikt Darwin la grunnlaget for, er i dag grunnlagsteorien for biologien og alle dens beslektede vitenskaper. Riktignok sa ikke Darwin mye om menneskets avstamning i denne boka - men grunnlaget ble lagt i «Om artenes opprinnelse». Det eneste Darwin sa i førsteutgavene var « lys vil bli kastet over menneskets avstamning» (min utheving) - i seinere utgaver forsterket han dette til « mye lys vil bli kastet over menneskets avstamning». Det var likevel Darwins teori som ga vitenskapen et verktøy for å forstå menneskets opprinnelse. I dag kjenner vi i stor detalj menneskets utvikling. Det finnes snart en komplett fossilrekke helt fra vår første oppreiste «formor» Lucy for noen millioner år siden. Gåten om vårt biologiske opphav er løst - «missing links» finnes ikke lenger; tvert imot er man nå innen forskningen på menneskets utvikling kommet dit hen at man forutsier hva slags (mellom)-former man må forvente å finne - og man finner dem! Underlig er det derfor å observere at hele 30- 40% av det norske folk ikke «tror» at mennesket stammer fra tidligere eksisterende apeformer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer