Darwin - usynlig i norsk skole

Ingen bok har revolusjonert vårt syn på menneskets opprinnelse og sammenhengene bak livets mangfold som Charles Darwins «Om artenes opprinnelse» (fra 1859). I denne boka forklarte han hvordan utviklingen skjer og la grunnlaget for å forstå evolusjon av kompliserte tilpasninger slik som et øye og en hånd.

Det naturlige utvalg, Darwins mest originale bidrag, representerer en materialistisk forklaring på livet og la grunnlaget for å forstå hvordan liv kan oppstå i hva som opprinnelig var en fysisk/kjemisk verden. I forlengelsen av Darwins innsikt vet vi i dag at planter og dyr ikke er fikserte og uforanderlige. Artene gjennomgår hele tiden en dynamisk forandring og er ikke statiske, slik blant annet Bibelen formidler. Det er denne dynamiske foranderlighet som med tiden leder til opprinnelse av nye arter. «Om artenes opprinnelse» er i sannhet «en bok som forandret verden» - slik det nylig ble sagt ved lanseringen av Bokklubbens Kulturbibliotek som nå utgir boka i ny norsk oversettelse. Darwins teori om utvikling (også kalt evolusjon) er en av de mest revolusjonerende ideer innen Vestens kulturhistorie.

Den innsikt Darwin la grunnlaget for, er i dag grunnlagsteorien for biologien og alle dens beslektede vitenskaper. Riktignok sa ikke Darwin mye om menneskets avstamning i denne boka - men grunnlaget ble lagt i «Om artenes opprinnelse». Det eneste Darwin sa i førsteutgavene var « lys vil bli kastet over menneskets avstamning» (min utheving) - i seinere utgaver forsterket han dette til « mye lys vil bli kastet over menneskets avstamning». Det var likevel Darwins teori som ga vitenskapen et verktøy for å forstå menneskets opprinnelse. I dag kjenner vi i stor detalj menneskets utvikling. Det finnes snart en komplett fossilrekke helt fra vår første oppreiste «formor» Lucy for noen millioner år siden. Gåten om vårt biologiske opphav er løst - «missing links» finnes ikke lenger; tvert imot er man nå innen forskningen på menneskets utvikling kommet dit hen at man forutsier hva slags (mellom)-former man må forvente å finne - og man finner dem! Underlig er det derfor å observere at hele 30- 40% av det norske folk ikke «tror» at mennesket stammer fra tidligere eksisterende apeformer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motvilje mot å akseptere Darwins teori om det naturlige utvalg gjenspeiles dessverre også i grunnskolens lærebøker og læreplaner.

En sentral målsetning med skolens undervisning er å lære elevene om livet og det å være menneske - et av menneskenes dype spørsmål. Skal man kunne det, må elevene gis innsikt i hvor de kommer fra - som individ fra mors liv, som menneske fra tidligere menneskeformer i Øst-Afrika som var nært beslektet med tidligere eksisterende apeformer. Det er langt mer korrekt å si at «vi stammer fra apene», enn å si at «vi er skapt i Guds bilde». Bibelens parabel er en fin historie, men det er den darwinistiske «skapelsesberetningen» som er den vitenskapelig korrekte, på lik linje med at «Jorda er rund», og «Jorda er ikke verdens sentrum».

Lærebokforlag - og deres konsulenter - er fremdeles nølende til å «kjøre fram» vår innsikt om evolusjon generelt og spesielt vår innsikt om menneskets utvikling. Så seint som for vel ti år siden, da vi reviderte en lærebok i biologi som jeg er involvert i for den videregående skole, ønsket jeg at vi skulle starte med en beskrivelse av menneskets utvikling (med fine illustrasjoner av menneskets nære apeslektninger): Konsulentene frarådet dette med den begrunnelse at boka da ville kunne tape markedsandeler i de mer religiøse deler av landet - og forlaget fulgte dette konsulentråd: Det er greit å ha historien om menneskets utvikling langt bak, men fremdeles - mer enn hundre år etter at Darwin forandret verden med sin grunnleggende innsikt - skyver vi dette under teppet. (Gledelig er det således å observere at verken forlag eller konsulenter hadde noen innvending imot at vi i sisteutgaven av i år sier på andre side av boka (etter forord og innholdsfortegnelse): «Som art er mennesket en nykommer. De første menneskene utviklet seg ved naturlig utvalg i Afrika for et par millioner år siden.» Framover går det - men sakte.)

Studerer vi Læreplanen for den 10-årige grunnskolen, finner vi få spor av den grunnleggende innsikt Darwin la grunnlaget for i 1859. Det er mindre om menneskets evolusjonære historie i denne læreplanen enn det var i «Om artenes opprinnelse» - og man må lete lenge etter en diskusjon om artenes opprinnelse og utvikling. På side 215 (i den trykte 1996-utgaven, KUF) finner vi Darwin og hans grunnleggende innsikt; først i 8. klasse skal elevene, som ledd i læring om «mangfoldet i naturen», lære om Darwin og den kunnskapsutvikling han la grunnlaget for. Det sies her at i «opplæringa skal elevane...bli kjende med hovudtrekka i utviklingslæra, arbeidet til Darwin og teoriane om utvikling ved naturlig utval», (Det er uklart for meg hva man mener med « teoriane om utvikling ved naturlig utval» - de finnes kun en teori i denne sammenheng, en teori som har bestått nitid testing.)

På side 89 (første kapitlet) i Læreplanen står det under kristendomsfaget at religionene «har gitt svar på menneskenes dypeste spørsmål» - men ingen sted finner vi en tilsvarende presentasjon om at den darwinistiske evolusjonslæren faktisk har forklart hvor vi mennesker kommer fra. Interessant er det å observere at den bibelske skapelsesberetningen lærer elevene om i første klasse, mens den vitenskapelig korrekte «skapelsesberetning» - den darwinistiske - får de antydningsvis innføring i først i åttende klasse!

I kapitlet om samfunnslære sies det på side 175 at «kjennskap til fortida knyter menneska saman over tid» - noe jeg er helt enig i. Men intet finner vi her eller annensteds i planen om at alle mennesker på jorda har samme utgangspunkt, en innsikt jeg er overbevist om gir en grunnleggende forståelse om at vi alle er like - selv om vi ser forskjellige ut. Noen er hvite og noe er svarte, men det er bare utenpå.

Til tross for at Darwin revolusjonerte vår innsikt om oss selv, om vår evolusjonære historie og om utviklingen av alt liv på jorda, er dette ikke reflektert i læreplanene. I den planen er Darwin og hans innsikt nesten å betrakte som en liten fotnote - en kuriositet på linje med en del andre interessante kuriositeter. I et moderne samfunn som vårt, virker det mildest talt underlig at evolusjonsbiologien står så svakt som den gjør blant allmennheten, og at fundamentalistiske retninger til stadighet nesten lykkes i å komme inn i læreplaner som alternative teorier til Darwins evolusjonslære. Retninger som «kreasjonisme» er og blir religiøse ideer og bør i læreplaner behandles som sådanne. De er ikke naturvitenskapelige ideer og har intet i naturfagtimen å gjøre - slik vår nåværende statsminister, Kjell Magne Bondevik, ville den gang han var undervisningsminister.

La oss håpe at nyutgivelsen av «Om artenes opprinnelse» fører til en fornyet interesse for Darwin og hans bidrag til den kunnskap vi har om vårt biologiske opphav, vår plass i naturen og naturen i oss. La «Om artenes opprinnelse» bli obligatorisk lesning - i alle fall for alle lærerstudenter.