Darwin, Bondevik og hukommelsen

EVOLUSJON: I selvbiografier kan man lett komme til å hvitvaske både historien og sin egen hukommelse. Bondeviks framstilling av sin første periode i norsk regjering er et skoleeksempel. I morgen markeres Darwin-dagen over hele verden - en fin anledning til å friske på hukommelsen, mener Svein Sjøberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I PERIODEN 1983-86 satt Kjell Magne Bondevik i regjering for første gang. Han var Kirke- og Undervisningsminister i regjeringen Willoch. Da satte han i gang arbeidet med det som etter hans tid ble til Mønsterplanen av 1987, kjent som M87. I sine memoarer, «Et liv i spenning», gir han sin egen framstilling av det som skjedde etter at han hadde sendt ut sin nye plan til norsk skole: Men noen ganger kan små spørsmål bli store og kontroversielle. Dagbladet grep fatt i et par setninger i utkastet som gikk på forholdet mellom naturvitenskap og Bibelens skapelsesberetning. Avisa var tydelig redd for at vi var opptatt av å snike inn kristendom både her og der. [...] Jeg innrømmet at formuleringene i utkastet kunne vært bedre for å få fram vårt hovedpoeng, men Dagbladets fremstilling var preget av avisas sedvanlige mistenksomhet overfor det KrF står for. Denne framstillingen er dessverre ikke særlig etterrettelig, som man sier når man vil unngå å bli anklaget for injurier. La oss se på historien, slik den skjedde.

I 1984 TOK STATSRÅD Bondevik initiativet til å lage en ny læreplan for norsk grunnskole, og det daværende Grunnskolerådet fikk i oppdrag å lage planen. Grunnskolerådet nedsatte en rekke arbeidsgrupper, og det ble arbeidet intenst med den nye planen. Resultatet av dette arbeidet ble sendt til høring blant alle med interesser knyttet til norsk skole. Høringen var en god og demokratisk prosess, og det var møter og livlige debatter blant skolens folk og i andre fagmiljøer. Etter høringen brukte Grunnskolerådet noen måneder til å analysere og innarbeide synspunkter fra de mange kassene med uttalelser. Det ferdige produktet ble overlevert til Bondeviks departement, men han var ikke interessert i høringsuttalelsene. Alle trodde nå at arbeidet var avsluttet og at planen var klar for trykking. Men saken trakk ut, og først et halvt år senere var Bondeviks plan klar til bruk, under navnet M85. Læreplanen ble presentert på en stor pressekonferanse. Den var trykket i 100 000 eksemplarer, forelå på begge målføre og ble sendt ut til alle i norsk skole. Da hadde imidlertid Arbeiderpartiet fått gjennomslag for at Stortinget skulle godkjenne planen før den skulle oppfattes som endelig. Det var i hovedsak spørsmål om ressurser som Ap ville ta opp, ingen hadde tenkt seg at selve innholdet i planen skulle diskuteres i Stortinget. På forsiden av den nye M85 sto det derfor at det var en «revidert og midlertidig utgave». Det er denne planen Bondevik feilaktig omtaler som «et utkast» i sine memoarer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer