REKORDSALG: «Portrait of Edmond Belamy» er skapt av en algoritme. Foto: Timothy A. Clary / AFP
REKORDSALG: «Portrait of Edmond Belamy» er skapt av en algoritme. Foto: Timothy A. Clary / AFPVis mer

Kunstig intelligens

Datagenerert kunstverk solgt for millioner. Kunstkritiker latterliggjør «Robot van Gogh»

- Algoritmer kan etterlikne kreativitet, sier kunstnerne bak.

- Er det virkelig kunst? spør kunstkritiker Jonathan Jones i The Guardian.

Han sikter til kunstverket «Portrait of Edmond Belamy», som er solgt for 432 000 dollar, drøye tre millioner kroner.

Hendelsen er en sensasjon i kunstverdenen, ettersom bildet er skapt av kunstig intelligens. Da bildet ble solgt på auksjon hos Christies i New York forrige uke, ble det dermed det første av sitt slag.

Aldri før har et datagenerert bilde blitt solgt på et auksjonshus for kunst, skriver Christies.

Det har lenge vært diskutert i hvilken grad kunstig intelligens kommer til å ta over de rutinebaserte jobbene våre. Nå må kunstverden spørre seg om datamaskinene kan ta over for kunstnerne også, argumenterer Jones.

«Robot van Gogh»

Det er det franske kunstnerkollektivet «Obvious» som står bak portrettet. Sammen har de skapt en algoritme, som igjen har skapt bildet.

SIGNERT: Bildet er signert med algoritmen som skapte det. (Photo by TIMOTHY A. CLARY / AFP)
SIGNERT: Bildet er signert med algoritmen som skapte det. (Photo by TIMOTHY A. CLARY / AFP) Vis mer

- Vi fant ut at vi ville lage portretter fordi det illustrerte poenget vårt best: at algoritmer kan etterlikne kreativitet, sier en av kunstnerne, Hugo Caselles-Dupré.

Jones på sin side er ikke overbevist.

- Å tro at algoritmen som laget dette kan kalles en «kunstner» er som å tenke at talegjenkjenningsprogrammet ditt kommer for å ta deg. Drøm videre. Datamaskiner hadde måttet kunne etterlikne menneskelig bevissthet før de kunne etterliknet de rare greiene mennesker gjør, det vi kaller «kunst», skriver han.

Kritikeren latterliggjør ideen om at det han kaller «Robot van Gogh», skal kunne erstatte den menneskelige versjonen.

Algoritmen

Kunsterkollektivet mener imidlertid at de har illustrert poenget sitt. Ifølge Caselles-Dupré er det maskinen, ikke kunstnerne som har skapt bildet.

Han forklarer detaljene i prosessen slik:

Algoritmen består av to deler. På den ene siden «Generator» og på den andre siden «Discriminator».

- Vi foret systemet med et datasett med 15 000 portretter fra det fjortende til det tjuende århundret. «Generator» lager et nytt bilde basert på datasettet. Så prøver «Discriminator» å oppdage forskjellen mellom et menneskeskapt bilde og det som er skapt av «Generator». Målet er å lure «Discriminator» til å tro at det nye bildet er et ekte portrett. Da har vi et resultat, sier han til Christies.

Hvem er kunsteren?

Dermed konkluderer han slik, på spørsmål om hvem som egentlig har laget bildet:

- Hvis «kunstneren» er den som har laget bildet, er det maskinen. Hvis «kunstneren» er den som har visjonen og vil formidle et budskap, er det oss (Obvious), sier han til Christies.

Jones konkluderer med at roboter måtte hatt en autonom bevissthet, som var både rasjonell og følsom, for å kunne lage skikkelig kunst. Kanskje en dag vil «finne på sin egen kunst», men den ikke vil ligne menneske-kunst, argumenterer han.

- Det vil bli noe hinsides det organiske kan forestille seg.