Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Datakjempene stjeler våre liv

Globale datakjemper bunter sammen informasjon om våre liv og selger den som kommersiell råvare. Når skal politikerne ta grep, spør John O. Egeland.

VENDEPUNKT: Vi er på vei inn i overvåkingskapitalismen der gigantene vil styre våre liv. Illustrasjon: Finn Graff
VENDEPUNKT: Vi er på vei inn i overvåkingskapitalismen der gigantene vil styre våre liv. Illustrasjon: Finn Graff Vis mer
Meninger

Gjennom døgnet gir vi fra oss personlig informasjon til selskaper som Google, Microsoft, Facebook, Apple og utallige andre. Det skjer i et omfang som likner en skrekkfilm, men som vi knapt reagerer på. Mobiltelefon, nettbrett, laptop og PC er blitt dreiepunkter i våre liv, og tjenestene de leverer krever en uendelig strøm av personlig informasjon for å fungere, tjene penger og utvikle seg videre. Derfor vet de store operatørene nesten alt om oss: Økonomi, handlemønster, politiske holdninger, seksuelle preferanser osv. Alt basert på enkeltinformasjoner som samles, analyseres og inngår i programmer med en lang rekke formål: Kommersielle, politiske (f. eks. i valg), forskning, overvåking og kontroll.

SKREKKFILM: Gjennom døgnet gir vi fra oss personlig informasjon til selskaper som Google, Microsoft, Facebook, Apple og utallige andre. Det skjer i et omfang som likner en skrekkfilm. Foto: AP Photo/Thibault Camus/Dagbladet
SKREKKFILM: Gjennom døgnet gir vi fra oss personlig informasjon til selskaper som Google, Microsoft, Facebook, Apple og utallige andre. Det skjer i et omfang som likner en skrekkfilm. Foto: AP Photo/Thibault Camus/Dagbladet Vis mer

Alt dette er godt kjent, men problemene står ikke høyt på den politiske dagsorden. Til tross for at det handler om det største og farligste eksperimentet i moderne tid. Det haster med å få kontroll med de digitale gigantene før de selv har lammende makt. Det siste tiåret er det skapt en ny type superselskaper med forgreninger over hele kloden. Apple, Amazon og Microsoft avslutter det siste tiåret med billion-omsetning, I 2018 var Apples inntekter større enn Vietnams brutto nasjonalprodukt (BNP). Amazon brukte like mye på forskning og utvikling som Islands BNP, og Facebook hadde 2.4 milliarder brukere.

Algoritmer og kunstig intelligens blir stadig viktigere også i militær sektor og som sivilt overvåkingsverktøy. Kina bygger ut systemer som gjør at de autoritære makthaverne snart har full kontroll på sin egen befolkning på 1.4 milliarder mennesker. Her hjemme skal regjeringen ta stilling til hvilke fullmakter det digitale grensevernet skal ha. Forsvaret ønsker en “tilrettelagt innhenting” av datakommunikasjon som vil omfatte nesten all slik trafikk i Norge. Ledende offiserer sier slik “innhenting” er avgjørende for Norges forsvarsevne. Uten vil Norge være like uforberedt som i april 1940, hevdes det.

Vi presenteres stadig for påstander om at det ikke er alternativer til digital kartlegging og kommersiell utnyttelse av informasjonen. Ånden er ute av flasken og vil ikke inn igjen. En hovedgrunn til svak regulering er at politikerne har kommet helt bakpå. En årsak til det er kunnskapsgapet. Teknologiselskapene utvikler sine systemer så raskt og med så enorm spredning at politikerne og myndighetene ikke klarer å følge med. Dessuten er lysten til å regulere den nye økonomien nokså svak.

Likevel blir det tydeligere at det er et akutt behov for å regulere de store selskapene. Både av økonomiske grunner (skatt, monopolisme) og når det gjelder personvern. EU har iverksatt Personvernforordningen (GDPR) og vurderer regler som gjelder skattlegging og monopoltendenser

«FAKE NEWS»: Facebook innfører tiltak. Video: Facebook. Reporter: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

Det er en start, men er ikke nok. Teknologien er på ingen måte “moden”. Tvert i mot beveger den seg i enda farligere retning. Etter kartleggingen av menneskenes liv kommer et nytt mål: Behovet for å forme, dirigere og kontrollere oss. Informasjon er bare en verdifull råvare som må foredles. Det innebærer et stort og uhyggelig politisk sprang. Mens den industrielle kapitalismen handlet om å ha kontroll på produksjonsmidlene, vil den digitale kapitalismen også ha makt over alle sider av menneskets liv. Det har makthavere av mange slag og til alle tider ønsket seg, men det er først nå det er mulig å gjennomføre. Noe mer udemokratisk er det vanskelig å tenke seg.

Det gjør ikke saken enklere at vi vandrer inn i overvåkingskapitalismen nærmest i søvne. Eller kanskje som en slags digitale klimafornektere. Det er også forventet at vi skal oppføre oss slik. Tildekking og hemmelighold av egen virksomhet er en bevisst strategi hos de digitale gigantene. Det er bl.a. derfor Facebook ikke har noen ansvarlig redaktør eller ledere som opptrer offentlig. Bortsett fra en fjern Mark Zuckerberg finnes bare en hær av anonyme PR-folk.

Det er meningsløst - og selvsagt umulig - å skru klokka tilbake. Digital teknologi fører med seg uendelige muligheter når det gjelder kunnskap, forskning, informasjon og menneskelig samkvem. Men bare hvis utviklingen er under demokratisk kontroll. Den dagen kunstig intelligens fortrenger tillit og opplevd og følt erfaring, dør folkestyret.