Datamaskinenes skjebnedøgn

Når 1999 er blitt til 2000, er det ingen som vet hvordan verdens utallige datamaskiner vil takle den overgangen. I den norske dokumentaren «Y2K - Babels tårn» får vi vite mer om hvordan Norge har forberedt seg på en eventuell krise.

«Y2K» er en forkortelse for «year 2000», og brukes for å beskrive skjebnedøgnet til alle verdens datamaskiner.

Usikkerhet

For det er mye usikkerhet knyttet til dataprogrammenes skjebne ved tusenårsskiftet. Her i landet blir det brukt flere milliarder kroner på å skifte eller korrigere datastyrte maskiner og programvarer. Men hva kan egentlig skje, og hvem har ansvaret hvis noe går galt?

I kveldens norske dokumentar «Y2K - Babels tårn» møter vi prosjektledere for år 2000 innen sykehusdrift, flytrafikk, vann og elektrisitet. Vi møter også en familie i Gran kommune som forbereder seg på det verste, men håper det beste. - Vi må forberede oss på at infrastrukturen i samfunnet kan rakne. Vi trenger å beskytte våre nærmeste og undersøke hvilke kriseforberedelser vår egen kommune har, påpeker Øyvind Myhre, som er prosjektleder for en større finansinstitusjon her i landet.

Fantasiprodukt?

Datakonsulentene hevder at problemet ikke kan undervurderes. Hvem har rett? Er det de som mener at vi kan oppleve katastrofer eller er det de som påstår at ivrige datakonsulenter overdriver problemet?

I programmet blir vi også med på en år 2000-test av ett av de 756 kraftverkene her i landet som produserer over ett megawatt.

Er år 2000-problemstillingen et fantasiprodukt eller er den reell?

- Trolig er den begge deler, sier regissør Geir Haugsdal. Det ironiske er at ingen vet hvor omfattende problemet er eller hvordan det vil påvirke dataavhengige systemer.