Datamaskinenes skjebnedøgn

Når 1999 er blitt til 2000, er det ingen som vet hvordan verdens utallige datamaskiner vil takle den overgangen. I den norske dokumentaren «Y2K - Babels tårn» får vi vite mer om hvordan Norge har forberedt seg på en eventuell krise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

«Y2K» er en forkortelse for «year 2000», og brukes for å beskrive skjebnedøgnet til alle verdens datamaskiner.

Usikkerhet

For det er mye usikkerhet knyttet til dataprogrammenes skjebne ved tusenårsskiftet. Her i landet blir det brukt flere milliarder kroner på å skifte eller korrigere datastyrte maskiner og programvarer. Men hva kan egentlig skje, og hvem har ansvaret hvis noe går galt?

I kveldens norske dokumentar «Y2K - Babels tårn» møter vi prosjektledere for år 2000 innen sykehusdrift, flytrafikk, vann og elektrisitet. Vi møter også en familie i Gran kommune som forbereder seg på det verste, men håper det beste. - Vi må forberede oss på at infrastrukturen i samfunnet kan rakne. Vi trenger å beskytte våre nærmeste og undersøke hvilke kriseforberedelser vår egen kommune har, påpeker Øyvind Myhre, som er prosjektleder for en større finansinstitusjon her i landet.

Fantasiprodukt?

Datakonsulentene hevder at problemet ikke kan undervurderes. Hvem har rett? Er det de som mener at vi kan oppleve katastrofer eller er det de som påstår at ivrige datakonsulenter overdriver problemet?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer