Dataspill blir mer som film

Bransjen tar etter Hollywood.

Mickey Rourke, Michelle Rodriguez og Michael Madsen kunne ha toppet rulleteksten til en hvilken som helst kassasuksess fra Hollywood. I sommer har de lånt stemmen sin til actionspillet «Driv3r». I reklamefilmen retter en dresskledd voldsmann haglemunningen mot tv-seerne. Bak ham går en tankbil opp i flammer. Klippet får tankene til å gå til Clint Eastwood, til Bruce Willis, til stjernefilmregissør Ridley Scott. Scott har produsert en kortfilm om «Driv3r», som i våres ble brukt i lanseringen av spillet.

-  De største spillene er i ferd med å få budsjetter på størrelse med store spillefilmer, og i økende grad kan du si at vi konkurrerer om det samme markedet. Spill likner mer og mer på film, både i innhold og utforming, sier leder i Norsk spill- og multimedialeverandørforening Espen Tollefsen.

FAKTA

Dataspill

I Norge har underholdningsspill en årlig omsetning på 1,5 milliarder kroner. På verdensbasis har omsetningen passert 200 milliarder.

Det er solgt over 100 millioner PlayStation maskiner på verdensbasis. I Norge har ca. én million kjøpt spillkonsollen.

De omstridte spillene «Grand Theft Auto 3» og «Grand Theft Auto: Vice City» er solgt i 30 millioner eksemplarer.

Kun ett av ti dataspill som selges i Norge har 18-årsgrense.

TOLLEFSEN REPRESENTERER

en bransje som ekspanderer eksplosivt. I de fleste land i verden er spillsalget enten kommet på høyde med eller passert det samlede filmsalget. I 2003 ble det solgt data- og tv-spill i Norge for rundt 1,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer nordmenns pengebruk på hjemmefilm og kinobilletter til sammen. På verdensbasis har utviklingen gått enda lenger. Med 200 milliarder kroner i omsetning har spillindustrien for lengst passert Hollywood.

-  I spillet får du mulighet til å være en del av historien. Den kontrollen vil du aldri få med film. Det er en klar fordel i en verden hvor folk i stadig større grad vil være delaktige og ikke passive tilskuere, sier Tollefsen.

DATASPILLFORSKER

Daniel Senn har skrevet rapporten «Overføring av verdier i dataspill». Han har fortid som spillutvikler, blant annet for Telenor. I rapporten handler et kapittel om forholdet mellom dataspill og film.

-  Folkene bak «Ringenes herre»-spillene uttalte på en spillmesse tidligere i år at de ville framkalle samme forventninger i folk som de hadde til filmen. Dette gjorde de blant annet ved å bruke kinolydvignetten i starten av spillet. Opplevelsen av et dataspill er i ferd med å bli sidestilt med en filmopplevelse.

-  Hvorfor film?

-  Filmspråket er allerede utviklet og innført i kulturen vår, det er et språk vi umiddelbart forstår.

Med filmspråk mener Senn konfliktoppbygging og struktur, men også detaljer helt ned til kameraføringene.

-  I «Ringenes herre»-spillet har de brukt håndholdt kamera. I actionspillet «Metal Gear Solid» er det en scene hvor det lander dråper på linsa dersom du ser opp. Det er ingen logikk i at det skal være et kamera til stede i spillets univers. Likevel føles det som om vi trekkes inn i spillet. Dette er innøvd etter lang tids filmkonsum, sier Senn.

LIKEVEL ER FORSKJELLENE

fremdeles større enn likhetene mellom de to mediene. Senn mener det er utopisk at spill skal kunne konkurrere med film på filmens premisser.

-  I spill med intrige ser man ofte at det blir brukt animerte filmsekvenser for å binde handlingen sammen og skape en nærhet til karakterene. Filmsekvensene avslører at spillutviklerne ennå ikke klarer å formidle motstridende følelser og subtile ansiktsuttrykk i spillkarakterene. Dessuten vil et spill alltid ha en viss forutsigbarhet så lenge man styrer hovedpersonen selv, sier Senn. Han får støtte av en av verdens fremste forskere på dataspill. Espen Aarseth, professor ved IT-universitet i København, finner sammenlikningen mellom film og spill underlig.

-  Det er blitt en hellig gral nærmest, blant spillutviklere, at man skal kunne lage et spill som også er en interessant historie. De har klokkertro på at hvis du innfører historier etter modell fra film, så vil produktet bli salgbart. Problemet er bare at spill ikke egner seg like godt til å formidle en fortelling.

-  Hvorfor ikke?

-  Hvordan skal du skape troverdige personer i et spill som du skal samhandle med? Psykologiske konflikter er uhyre vanskelig å formidle gjennom en spillestetikk som skaper en rekke tekniske begrensninger. Riktignok kan spill tematisere alvorlige ting, men det betyr ikke dermed at de blir fortellinger. Kan man lage spill av Ibsens «Gjengangere» eller «Vildanden»? Osvald og Hedvig egner seg ikke som spillfigurer, i motsetning til Rambo og James Bond, sier Aarseth.

BEGRENSNINGENE SER

imidlertid ikke ut til å stoppe spillbransjen fra å gå Hollywood i næringa. Aimar Niedzwiedzki er markedssjef for spillutvikleren Electronic Arts (EA) i Norge. Han forteller om filmsettaktige tilstander når verdens største spillutvikler nå lager nytt spill om James Bond. Nå har spillutviklerne råd til å betale lønna til de fleste og de beste i underholdningsbransjen.

-  Et spill som «Goldeneye: Rogue Agent» har et budsjett på 60- 70 millioner kroner. Da har de leid inn de som tegnet settet til James Bond-filmene på 60-tallet til å designe kulissene. Til å lage klesdraktene til spillfigurene har de fått kostymedesigneren fra «The Matrix». Gamle Bond-skurker har også lagt stemme på sine gamle rollefigurer, sier Niedzwiedzki.

EA er en av de spillutviklerne som har flest såkalte filmlisenser. I tillegg til et utvalg James Bond-filmer har de stått for spillutgaver av blant andre «Harry Potter»- og «Ringenes herre»-filmene. Niedzwiedzki er forsiktig med å definere filmbransjen som en konkurrent, men mener likevel spillet og filmen har havnet på samme marked.

-  Spillmarkedet blir en stadig større del av underholdningsbransjen. Nå har vi film, musikk og spill basert på samme historie. Men vi leverer underholdning på hver vår plattform. Film er best på kino, spill er best i stua. Spør du meg, er det tv-en som kommer til å slite i framtida, sier han.

SPILL ELLER FILM? Spillet «Goldeneye: Rogue Agent» har et budsjett på størrelse med en middels spillefilm fra Hollywood. Ekspertene tviler på om det er lurt av spillbransjen å gå kinofilmen i næringa.