Datateknisk triumf

Disneys animatører har i sine siste filmer («Alladin», Løvenes konge» o.a.) også brukt datateknikk. Men bak «Toy Story» fins ingen vanlige tegnebrett: Filmen er i sin helhet skapt på computerskjermer.

Og en teknisk triumf er det utvilsomt - en overlegen demonstrasjon av hva som pr. i dag er mulig med disse nye teknologiske hjelpe- og virkemidlene. Selve fortellingen i «Toy Story» bærer nok mer preg av å være blitt til i en gammeldags rutinert, kanskje noe trett manusforfatterhjerne, men er sjarmerende nok og, som sagt, frapperende avviklet.

«Toy Story» er egentlig et lagarbeid mellom Disney og computerselskapet Pixar. Filmen forteller om lekene til gutten Andy. Til nå har yndlingsleken hans vært cowboyen Woody, som snakker når du trekker i snora han bærer på ryggen. Men til Andys bursdag får Woody i første omgang knusende konkurranse fra astronauten Buzz Lightyear. Rivaliseringen viker for vennskap da felles farer truer i form av nabogutten Sid, som liker å ødelegge ting og har satt sammen «ondartede» nye leker som for eksempel mekkanoedderkoppen med påskrudd dokkehode ...

Bildene har en «stofflighet» du ikke opplever med vanlig tegnefilm og er nesten tredimensjonale å se til. Den norske versjonen på lydsiden fungerer bra. På originalen låner Tom Hanks stemme til cowboyen Woody, men Åsleik Engmark (fra TV-satireprogrammet «Egentlig») er ingen dårlig erstatning. Unger flest vil nok kose seg med dette, og eldre datafrikere av ulike avskygninger vil vel annamme verket med geil interesse, de `og.