TILBAKE: Det har vært stille rundt David Gray siden hans 2010-album «Foundling», men nå er han tilbake. Her er han på Norwegian Wood i Frognerparken i 2006. Foto: Hans A. Vedlog / Dagbladet
TILBAKE: Det har vært stille rundt David Gray siden hans 2010-album «Foundling», men nå er han tilbake. Her er han på Norwegian Wood i Frognerparken i 2006. Foto: Hans A. Vedlog / DagbladetVis mer

David Gray har gitt ut sitt beste album på 16 år

Første utgivelse på fire år holder nesten til mål.

ALBUM: Hva har skjedd med David Gray? Briten slo igjennom med folkpop-albumet «White Ladder» (1998), som er solgt i sju millioner eksemplarer.

Han har vel aldri klart å følge opp suksessen helt, tvert imot er han blitt sett på som litt sutrete, altfor ordentlig, en smule repeterende og kanskje til og med en smule kjedelig.

Beste siden '98 Fire år gamle «Foundling» var helt ok, men med «Mutineers» har han gitt ut sitt beste album siden «White Ladder».

Albumet er et godt eksempel på at en produsent kan løfte en artist og hente fram potensialet. Andy Barlow, med ei fortid i duoen Lamb, gir Gray en musikalsk blodoverføring som har gjort ham godt. Barlow har også skrevet halvparten av låtene sammen med Gray, som vanligvis skriver materialet sjøl.

Det handler om å løsne opp og slippe andre til.

Barlow har samtidig hjulpet ham å finne tilbake til den nerven du kunne finne på gjennombruddsalbumet. Stemmen er den samme varme og forsonende.

Teksten først Gray har alltid pleid å skrive melodien først, og så teksten. Denne gang har han snudd ting på hodet, og han omtaler det som en «bisarr og ukomfortabel prosess».

Men det funker åpenbart.

Lydbildet er atskillig friskere enn vanlig, i hvert fall er det mer opptempo. Lydbildet er tiltalende og til tider mektig, ikke minst gjelder det tittellåten - med smakfull programmering fra Barlow.

«Last Summer» løftes av Caroline Dales cello, mens «Show In Vegas» er en potent poplåt.

Rakner mot slutten Nivået på låtene er gjennomgående høyt, helt til det rakner litt på tampen. Det er akkurat som om de gode ideene tar slutt etter de første åtte låtene. Over seks minutter lange «Birds Of The High Arctic» er to-tre minutter for lang, og de tre siste låtene stamper litt i motvind.

Likevel er dette oppløftende, fra en artist mange kanskje har avskrevet.

David Gray har gitt ut sitt beste album på 16 år