Dobbeltalbum: EDM-stjernen David Guetta dedikerer halvparten av albumet «7» til sin mer kredible house-alterego Jack Back. Foto: Universal Music
Dobbeltalbum: EDM-stjernen David Guetta dedikerer halvparten av albumet «7» til sin mer kredible house-alterego Jack Back. Foto: Universal MusicVis mer

Anmeldelse: David Guetta - «7»

David Guetta returnerer til undergrunnen – 25 år for seint

EDM-kollisjon mellom kroner og kred.

«7»

David Guetta

3 1 6

EDM house pop

Plateselskap:

Universal Music

«EDM-kollisjon mellom kroner og kred.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Få kan ta like stor ære for EDM-ens listedominans som David Guetta, noe man selvfølgelig både kan elske og hate ham for.

Franskmannens øre for generisk dancepop har gjort ham til en gigant i musikkindustrien. Samtidig bærer navnet så lite kredibilitet at en fyr som Afro Jack ikke engang ville bli kreditert på 2011-hitsingelen «Titanium», selv om det egentlig var han som produserte den.

Skamløs samlebånd-musikk til tross, har det lenge gått rykter om at Guetta opererer under et annet navn når han lager house selv folk som Justice liker å spille.

Dette innrømmet han for første gang i fjor, før alteregoet ble bekreftet forrige uke med utgivelsen av hans «Jack Back Mixtape». 12 spor i tech house-landskapet han beveget seg i som ung Paris-DJ, milevis unna hit-formlene han på seinere år har bygget karrieren på.

En retur til «undergrunnen» ser unektelig latterlig ut ved første øyekast, men spor som «Reach For Me», «Freedom» (med legendariske CeCe Rogers) og «Back and Forth» vil nok gi deg et nytt syn på 50-åringen ­– selv om vi på ingen måte snakker om noen revolusjonerende utgivelse.

Før den tid må vi imidlertid gjennom hoveddelen av «7», hvor Guetta og hans armada av ghost-produsenter repeterer sine suksessoppskrifter. Teaset siden forrige sommer gjennom veletablerte singler som «2U» (Justin Bieber), «Flames» (Sia) og «Don’t Leave Me Now» (Anne-Marie), betyr dette en både radiovennlig og i lengden svært forutsigbar settliste av vokalbasert EDM-pop.

Ulikt flere av sine DJ/produsent-kolleger, har Guetta inntil videre ikke valgt å hengi seg totalt til urban-segmentet. Navn som Nicki Minaj, G-Eazy og Lil Uzi Vert dukker riktignok opp, men da enten på Guettas egne premisser («Goodbye») eller som et uinteressant rap-alibi («Motto»).

Målet har heller vært å strekke seg over så mye mark som mulig, med håp om å treffe samtlige 2018-trender samtidig. Det være seg en bleket afro house-versjon med Black Coffee («Drive»), stadion-klar big room house med Martin Garrix («Like I Do»), forførende reggaeton med J Balvin («Pará que te quedes») eller noe Kygo-aktig tolkning av Suzanne Vega på «Let It Be Me».

Det helhetlige resultatet blir dermed også en heller pregløs og forglemmelig affære.