David Vandervelde

Andrealbumet er et tradisjonelt steg tilbake.

CD: I januar i fjor, bare tjueto år gammel, overrasket David Vandervelde en del ikkeselgende-poprockgourmander med «The Moonstation House Band», ei kort skive som i tillegg til å være kraftig inspirert av musikk laget før Vandervelde var født, var riktig fin.

Siden den gang har vår mann gjort det enhver ung, lovende musiker gjør i den situasjonen: nemlig laget et andrealbum preget av å være voksnere, proffere og mer musikalsk konsistent enn det første. Og han slipper unna med mye av æren i behold.

Vandervelde imponerer lite på første halvdel av «Waiting for the Sunrise». Gutten kan synge, for all del, og han kan produsere også, men verden trenger ikke flere Neil Youngkopister. Det er først på side B han slipper skuldrene ned og leverer noen spor av den gode glamsuppa så mange elsket på debuten, falsett og distortion og alt. Det haster ikke å vokse opp, David.