D.D.E.s beste

D.D.E. har laget sin beste plate til dags dato. «Ohwææææh!!!» er en glimrende trønderrock-plate i solid Åge Aleksandersen- og Terje Tysland-ånd.

Albumet kan gjerne beskrives som en ydmyk unnskyldning overfor den rasering av trønderrocken D.D.E. tidligere har gjort seg skyldig i. På «Ohwææææh!!!» er de fleste lettvintheter skåret bort. Det samme gjelder tekstbanaliteter og melodimessige hjelpeløsheter.

Det virker som om bandet har tatt et oppgjør med Sputnik-faktoren og bringer anstendighet til det enkle og jordnære i folkelig musikk.

Trivelig trønderrock

Plata åpner med tittellåta: en selvsikker D.D.E.-påle og en garantert radiohit. På refrenget jubler Bjarne Brøndbo ut «Dæsken æ vart skræmt ja» - en liten omskriving av «Trotto Libre»-Kirkvaags kongeuttrykk «Vart du skræmt no?».

Deretter går det slag i slag med sprudlende og trivelige rockelåter og søtladne ballader.

«Ohwææææh!!!» representerer ikke noe nytt, men når gutta har bestemt seg for å gjøre det de kan på en anstendig måte, skal de ha honnør for det.

De 13 låtene er både allsang- og dansevennlige. Selv om ikke alle låtene er like fengende, har fansen til Norges mest populære band mye å glede seg til.

Balladene «Æ har itj sagt», «Du e nydelig» og «Nykoka kaffe» er blant høydepunktene på plata. Det er flott at tekstforfatterne bruker dialekt, som både er kledelig og en berikelse for språket.

Urbane bondeknøler

Etter den Dagblad-utskjelte «Det går likar no» - der vi kalte dem bygdetullinger - har de skrevet (den selvironiske) låta «Bondeknøl». Den beskriver motsetninger mellom bygd og by på en uhøytidelig måte. Likevel tror jeg at Bjarne Brøndbo og co gjør seg til mer bondeknøler enn de virkelig er. I forhold til det virkelige Bygde-Norge, er D.D.E. småurbane - selv om de mangler ring i nesa.

Hvorfor er den fjerde studioplata bedre enn de forrige? I tillegg til det som allerede er nevnt, er dette bandets beste innspilling rent musikalsk. Spesielt gjestemusiker, gitarist og strengevirtuos Geir Sundstøl er sterkt årsak til det.

Det er rett og slett mye liv og finesse over «Ohwææææh!!!».