FRYKT OG FORAKT I CLEVELAND: Hva driver Trump-supporterne? Foto: Orjan F. Ellingvag/Dagbladet
FRYKT OG FORAKT I CLEVELAND: Hva driver Trump-supporterne? Foto: Orjan F. Ellingvag/DagbladetVis mer

De autoritære

Vi forstår ikke Brexit og Trump bare ved å vise til rasisme eller fattigdom.

Kommentar

To historier konkurrerer om å forklare britenes nei til EU og Donald Trumps faretruende ferd mot verdens mektigste embete. Det ene er økonomisk: Det er den hvite arbeiderklassen som har tapt på globaliseringen og som nå gir fingeren til elitene. Arbeiderklassen er også kjernen i den andre historien, men i denne er de drevet av fremmedfrykt og rasisme, ikke først og fremst av økonomiske forhold. Begge forklaringene har mye ved seg, men uten en forståelse av samspillet mellom psykologi og samfunn, blir de ufullstendige.

Det er ingen tvil om at mange i den hvite arbeiderklassen gjør et opprør mot en økonomisk orden som ikke går deres vei. Mange i den tradisjonelle arbeiderklassen har mistet arbeidet i møte med utenlandsk konkurranse, og enda flere har opplevd stagnerende lønninger. Det er disse som er Trumps kjernevelgere og det er disse som sier nei til EU.

Eric Kaufman, professor ved Universitet i London, finner at utbredelsen av hvit arbeiderklasse i et område forklarer 58 prosent av variasjonen i stemmegivningen. Både økonomi og motstand mot innvandring motiverer. Brexit dominerte både i områder hvor snittlønna er lav og innvandringsmotstanden er høy.

Men det er ikke så enkelt som at tap av jobb eller inntekt gjør deg til motstander av EU. Det er heller ikke slik at økt innvandring nødvendigvis gjør deg til EU-skeptiker. EUs utvidelse i 2004, som brakte med seg billig arbeidskraft fra Øst-Europa, trekkes gjerne fram som en forklaring på arbeiderklassens rettmessige harme. Men de områdene som har sett lønningene redusert siden da, har ikke flere Brexit-tilhengere enn områder hvor lønningene har steget. Det er altså områder som lenge har vært fattige som dyrker Brexit-tilhengere, ikke områder hvor tilstanden er blitt verre de siste åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er heller ikke slik at den enkeltes økonomiske situasjon, er avgjørende for om de stemte Brexit eller ikke. Kunnskap om noens inntekt og klassetilhørighet gjør deg ikke bedre til å forutsi noens stemmegivning enn at du bare treffer 54 av 100 ganger. Så vidt bedre enn ren gjetning. Derimot vil informasjon om personens holdning til dødsstraff øke treffsikkerheten din radikalt. 7 av 10 som er mest for dødsstraff, stemte Brexit. 8 av 10 av den som er mest mot dødsstraff, ønsket å forbli i EU. Brexit handlet ikke om dødsstraff, så hvorfor denne sammenhengen?

Professor Kaufman mener svaret er å finne i velgernes holdning til verden, mer presist i deres personlighet. Noen mennesker er åpne for nye kulturer og nye inntrykk, mens andre foretrekker orden, disiplin og det kjente og kjære. Og jammen finner vi ikke at de største EU-skeptikerne er for streng disiplin i barneoppdragelsen, tilhengere av å piske sexforbrytere og beskytte nasjonen og den sosiale orden. Kort fortalt: De som ønsker åpenhet stemte for å forbli i EU og de som ønsker orden stemte Brexit.

Men personlighetstyper er relativt stabile størrelser. Og støtten om Brexit, Trump og andre høyrepopulister har vært langt fra konstant. Hvordan kan noe relativt stabilt forklare en så betydelig endring? Statsviteren Karen Stenner, som Jonathan Haidt skriver glitrende om i denne artikkelen, gir i boka «The Authoritarian Dynamic» et innblikk i det.

Hun kaller de som vil ta i bruk radikale grep for å gjenopprette orden, for autoritære. Hun viser at denne holdningen ikke er et stabilt personlighetstrekk. Det er snarere snakk om en psykologisk predisposisjon, som trigges når en opplever situasjonen som utrygg. Det er ikke først og fremst ens egen trygghet det er snakk om, men heller en «normativ trussel» mot gruppen. Økt innvandring og mangfold gir ulikheter i verdier, holdninger og kulturelle uttrykk. Da reagerer de for å beskytte nasjonen.

Dette finner støtte i en studie utført av David Card og hans kollegaer, som viser at ønske om å bevare moralsk, religiøs og kulturell enhet forklarer 2- 5 ganger mer av innvandringsmotstanden enn økonomiske forhold (se pdf).

Det er ikke slik at halvparten av befolkningen er autoritære, men Stenner sannsynliggjør at når framskrittet skjer for fort, vil autoritære finne sammen med vanlige konservative, i noe så paradoksalt som en radikal koalisjon med konservativt siktemål.

Det er verdt å merke seg at det gjerne er i gamle industriområder, hvor utsiktene har sett dårlige ut lenge, hvor opposisjonen mot elitene er størst. I USA har den manglende framtidstroen fått symptomer som misbruk av lovlige og ulovlige rusmidler. Det er i disse områdene, hvor dødeligheten blant hvite amerikanere er størst, hvor Trump gjør det sterkest.

Skal disse mobiliseres til å støtte det liberale prosjektet med frihandel og åpne grenser, holder det ikke å peke på at alle vil tjene på det. De opplever at mangfoldet ødelegger det samfunnet de var stolte av. Greier ikke liberale krefter å møte disse på deres banehalvdel, vil slike som Trump vinne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook