GAPESTOKK: I enkelte grupper på sosiale medier der de samles omkring «norske verdier», finner vi dem som i det ene sekundet beskriver hva de mener jenter som er innvandringsvennlige fortjener av overgrep, og i det neste sekundet offentliggjør navn og bilde på de tre frikjente med krav om at saken ankes, skriver Evy Ellingvåg. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
GAPESTOKK: I enkelte grupper på sosiale medier der de samles omkring «norske verdier», finner vi dem som i det ene sekundet beskriver hva de mener jenter som er innvandringsvennlige fortjener av overgrep, og i det neste sekundet offentliggjør navn og bilde på de tre frikjente med krav om at saken ankes, skriver Evy Ellingvåg. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

«De ber om det»

«Våre» kvinner er truet av fremmede. «Våre» kvinner fortjener straff, seksualisert straff, dersom de ikke lar seg beskytte mot disse.

Meninger

Se for deg at ei ung jente erklærer at hun er positivt innstilt til innvandring. Hun skriver dette på blogg, i avisinnlegg eller poster et bilde på sosiale medier.

Vips, er de der. De som hevder hun trenger besøk av «berikelsene». De som håper hun blir voldtatt en natt. Kommentarene er så fulle av kvinneforakt og sexisme at enkelte til overmål hevder unge jenter bør beskyttes mot å ytre seg om betente tema i offentligheten. For å beskytte dem mot sexismen og råskapen.

I SPAGAT: For en utenforstående er det nesten ikke til å fatte at man med den største selvfølgelighet går i fjærlett spagat i en kognitiv dissonans som skriker en i øynene, skriver Evy Ellingvåg
I SPAGAT: For en utenforstående er det nesten ikke til å fatte at man med den største selvfølgelighet går i fjærlett spagat i en kognitiv dissonans som skriker en i øynene, skriver Evy Ellingvåg Vis mer

Se så for deg at det felles en frifinnelsesdom. I kjølvannet av voldtektssaken i Hemsedal, med modige Andrea Voll Voldums åpenhet som neste trigger, tok det fyr i norske sosiale medier i uka som gikk.

På sosiale medier skiller debatten seg i to hovedspor: Du har dem som vil lynsje systemet (les: tvinge fram endring), og dem som vil lynsje de frikjente.

I enkelte grupper på sosiale medier der de samles omkring «norske verdier» finner vi dem. De som i det ene sekundet beskriver hva de mener jenter som er innvandringsvennlige fortjener av overgrep, de nærmest ber om det – og i det neste sekundet offentliggjør navn og bilde på de tre frikjente med krav om at saken ankes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For en utenforstående er det nesten ikke til å fatte at man med den største selvfølgelighet går i fjærlett spagat i en kognitiv dissonans som skriker en i øynene. Hva er dette her?

Den eneste måten dette kan henge i hop på, er om disse menneskene anser kvinner som en form for eiendom. «Våre» kvinner. «Våre» kvinner som er truet av disse fremmede. «Våre» kvinner som fortjener straff, seksualisert straff, dersom de ikke lar seg beskytte mot disse fremmede, men tvert imot slipper dem innenfor dørstokken. Da «ber de om det».

«Våre» kvinner, og når da tre av «våre» menn forgriper seg på en av «våre» kvinner, våkner gatejustisen. Da skal «vår» kvinne hevnes.

Det er så stint av paradokser i dette. For de samme som foreslår seksualisert straff for jenter som syns innvandring er greit, de blir rasende og påstår at alle mannlige innvandrere er vandrende potensielle seksualforbrytere, og det er typisk og vi må kaste dem ut alle sammen, dersom det kommer for en dag at noen innvandrere har klådd på eller forgrepet seg på annet vis på «våre» damer. Hvis hun ikke avsløres som en som var positiv til innvandring da, må vite. Da fortjente hun det. Hun likte det sikkert også.

Det er usunne paralleller til et kvinnesyn man ellers finner i land disse mennene overhodet ikke vil importere noen fra.

Vi vet at voldtekter brukes som krigsstrategi. Trusselen og ydmykelsen som ligger i å voldta kvinnene i områder som overvinnes, er rettet mot mennene, ikke mot kvinnene. Det er mennene man vil ydmyke. De klarte ikke å beskytte «sine» kvinner. At kvinnene bærer sårene av volden livet ut er underordnet.

De færreste menn i Norge i dag vil kjenne seg igjen i beskyldningen om å være kvinneforaktende. Et paradoks det der, når så mange kvinner nikker gjenkjennende til at sexisme og misogyni florerer.

Men det er kanskje bare vi kvinner som er innmari overfølsomme?