VISER TIL DEBATTEN om steinerskolen generelt og til Johan Eides tilsvar til Kai Skagen. Eides innlegg skjemmes av paternalisme og besserwisserhet. Det er ingen antroposofisk dyd å bagatellisere kritikk. Og hvordan kan det ha seg at den man er uenig med har uerkjente emosjonelt styrte motiver, mens de som er på «vårt parti» tenker rasjonelt, klart og uhildet? Skal vi ta Eide på ordet så «påstår» nemlig bare Kai Skagen ut fra sitt subjektive og bitre ståsted, må vite, mens den nøytrale Eide m.fl. «fastslår» objektivt og klart hva som egentlig er saksforholdene. Eide hevder at Schiøtz, m.fl. i sommer har «fastslått hvordan ting egentlig foreligger», og at Skagen til tross for disse tindrende klare innlegg (overraskende nok!) ikke aksepterer denne virkelighetsbeskrivelsen. Påstanden om at «steinerskolene landet rundt drives på en topp moderne måte» er noe lattervekkende. I tillegg er det noe respektløst mot alle de ofre og kritikere som har våget å stå frem. I sommer har vi fra sentralt steinerskolehold fått vite hvordan man egentlig skal forstå antroposofien: Et livssyn som steinerpedagogikken utgår fra. Som om de var fundamentalister fra den vestlandske indremisjon forklarer Haakstad, Schiøtz m.fl. hvordan vi skal forstå den rette lære. Den og de som våger å hevde en annen tolkning misforstår og forvrenger, selvsagt. Å svare med egne intensjoner når praksis blir kritisert er et like gammelt som avsporende knep. Og et vel så vanlig fenomen oppstår: Når de inkompetente lærere og skoler med grov svikt blir kritisert, så er det i stedet andre , kompetente og velskolerte sentralt som svarer. Og apropos kritikk: Hvordan kan disse få, velskolerte, ytre seg på vegne av steinerskolene generelt når det kontinuerlig understrekes at enhver steinerskole landet rundt i praksis er autonom og at man dermed sentralt ikke kan uttale seg?