NOVEMBER: "og treet stod fortsatt alene," skriver proton i diktet frostrøyk, et av finalediktene i Skolekammeret. Foto: EPA/ARMIN WIEGEL
NOVEMBER: "og treet stod fortsatt alene," skriver proton i diktet frostrøyk, et av finalediktene i Skolekammeret. Foto: EPA/ARMIN WIEGELVis mer

De beste fra november

Les Dagbladets 11 diktfinalister.

Her er de utvalgte novemberdiktene fra Dikt- og Skolekammeret. Hvem som går hen og blir månedens poet i hvert kammer, gjenstår å se. Enn så lenge ønskes god adventslesning fra en fornøyd og så småningom julestemt jury.

Først fem fra Skolekammeret, Dagbladet.nos forum for ungdom til og med videregående skole:

november

jeg står ved
den store eika
når det siste bladet
som faller
lander
på mine skulderputer
med vinden blir jeg igjen
bare en mann i frakk.

proton

Frihet

Friheten ankommer kaia,
hvor lenge blir den?
Friheten ankommer byen,
hvor kommer den fra?
Den kommer ikke alene, har med seg en venn.
Friheten ankommer kaia,
sammen med sorgens menn

ap1

Novemberaktivitet

Eg står
på kanten av
verdas ende
fiskar etter
sola

Linda

frostrøyk

og treet stod fortsatt alene
og menneskene som ventet på toget var kalde
de hadde glemt å studere fuglene
hvordan de kollektivt holder varmen
og toget passerte
slo gnister
nesten fyrverkeri
og jeg hørte en sang på
repeat repeat repeat

proton


Ohoi

O-HOI
O-hoi, o-hoi, kan du huske meg?
Kan du huske meg der ute?
Kan du huske jeg sang mine viser og lo
på en tredvekanoners skute?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan du huske jeg klatret i vantet høyt
og elsket den ville vind?
Og de dagene vinden herjet som verst
da åpnet jeg mitt sinn.

O-hoi, o-hoi, kan du minnes det?
Kan du minnes min ungdoms liv?
Mine viser var glade, jeg sang dem òg vel
mine muntre ?hoi og hiv?!

Kan du huske det mørke fiendeskip,
kan du huske dets trommetoner?
Og de beksvarte porter som åpnet seg
for dets fire-og-seksti kanoner.

O-hoi, o-hoi, kan du huske oss,
der vi kjempet side om side?
Og trommene buldret til min sang;
for England ville vi stride.

--

O-hoi, o-hoi kan du høre den,
vår sang i solgangsbrisen?
Over havet blåser min stemme glad,
over havet i skumringsdisen.

Karin Tambs

Dernest seks fra Diktkammeret:


Oppholdsvær i Bergen

 
To sør-amerikanske musikere med fargerike klær
spiller med fløyte og synth på torget
jeg sitter på en steinbenk
venter på lillebror.
Han spiser pannekake med blåbær
og drikker en liten øl rundt hjørnet.
Vi har vært på et fjell over byen.
Jeg har sett en Miro og en Picasso.
i kveld sovner jeg med sovepose på sofaen.  

Kjetil Granli

Langt der inne skinner et ansikt

Alle jeg har elsket
har forlatt
tomme rom i meg

Nå likner jeg
et falleferdig hus
hvor døren står åpen

et portrom som gaper
mot fortauet
og ber om besøk

Stein-Roger Olsen

Han skal ud å se på damer

i palmealleens blomsterhav
træffer Jungen skibets bådsmand
- hej Jungen

skal du om bord nu
Jungen nikker
bådsmanden prajer en taxi

lægger to poser forbudt proviant
til Tokyoturen ned i bagagerummet
opgiver skipet kajnummer betaler turen

taxi chaufføren sætter Jungmanden af
ved skibets gangway vender bilen
træder sømmet i bund Jungen står målløs

stirrer efter bilen med bådsmandens
flydende last til rejsen Mallorca-Japan
rundt Kap Det Gode Håb

Edith R. Børresen

Mellom to dikt

Mellom det siste
og det nest siste diktet
er det en pub
som heter " The white swan"
eller "O`Malleys"
og ligger ute på landsbygda
med hvitkalkede vegger
og grønne åser rundt
der jeg kan kjøpe det mørke øllet
og treffe kvinnen som spør
hvorfor jeg skriver så triste dikt
før hun tar meg med opp
i andre etasje
til rommet hun leier
av den grådige pubverten
som banker på døren hennes
etter at han har vasket alle glassene
og ropt på vinden
som skal svinge metallskiltet
over døren
sakte frem og tilbake
med en knirkende lyd
som høres helt opp i andre etasje
der vinduet står på gløtt
før jeg lukker det
fordi hun fryser foran speilet i hjørnet
der hun greier det lange håret
som renner over de nakne skuldrene
og har samme farge
som elva der alle de fattige bor
ved bredden
og brenner sine døde
på høye bål
mens hunder
har begynt å flokke seg i skyggen
av blomsten
hun har stukket inn
bak venstre øret
før jeg reiser meg fra sengen
og trekker den løs
slik at skyggen forsvinner
og hundene løper
med skarpe klør
som skraper mot brosteinen
som mennesker har lagt der
for å vise
at dette
er en by
og endelig
kommer hun til meg
og jeg skjønner
at i morgen
skal jeg skrive
enda et
trist dikt

old

På svai

Brødrene mine
Elleve i tallet
Crawler om kapp
For far
Som står med tiden
Og velger
Jeg er
Kornet
I solkappens rosa
Bøyer meg
Aldri
For disse
Elleve i tallet
Som pløyer
Vannets overflate

merlec

Oldemor var ingen fin dame

Hver morgen har drivende flak
og utstikkende pinner.
Jeg har lepper, kinn og bryster.
Når jeg går over åpne plasser,
ser det ut som jeg vasser over en myr,
det er et slektstrekk.
I dag har lastebiler parkert mellom blokkene,
og jeg møter en mann
fra kommunen.
Han sier han planter ulver i bedene.
At jeg, av alle, ikke får bli forskrekket.
Fordi jeg løfter hendene
når jeg snakker
slik at de ligner angripende fugler.

Lulu Guber

Les flere dikt eller skriv egne i Dagbladets skrivefora:
Skolekammeret, for skrivende elever til og med videregående skole, med Kristian Rishøi som diktlærer.
Diktkammeret, tilsvarende forum for poeter i alle aldre, med Helge Torvund som diktlærer.
Dikt.no
, et nettbasert skriveverksted der det i tillegg til dikt også er mulig å legge ut og diskutere andre sjangere.