De beste skivene i 2002

Dagbladets musikkredaksjon har anmeldt over 1000 cd-er i året som er gått. Her er de norske og internasjonale høydepunktene.

Årets beste norske utgivelser:

1. Jaga Jazzist

«The Stix» (STS/Warner)

Fortryllende kaosjazz fenger en hel verden. Storbandets andre album i grenselandet mellom elektronika, jazz og rock er et av de mest gjennomførte norske albumene på lange tider.

2. Dadafon

«Visitor» Via Music)

Med stemmekunstneren Kristin Ambjørnsen som fokuspunkt, lager Dadafon, i likhet med Jaga Jazzist, finurlig, forfriskende og sjangerignorant musikk med et slags jazzutgangspunkt.

3. Thomas Dybdahl

«...That Great October Sound» (CCAP/EMI)

Med knallsingelen «From Grace» - kanskje årets beste norske låt - i spissen, leverte 23-åringen fra Stavanger en upretensiøs og uvanlig sterk singer/songwriter-debut.

4. Jim Stärk

«Ten Songs and Hey Hey» (BP/Sonet)

Retro-orientert akustisk popmusikk med både hjertet og lydbildet på rett plass. En ullteppemyk norsk variant av Becks hyllest til den melankolske engelsk folkrocken fra 70-tallet.

5. Satyricon

«Volcano» (Capitol/EMI)

Et av verdens ledende black metal-band leverte et aggressivt rockalbum som appellerte langt ut over sjangerens kjernepublikum. Et stykke steinhard, stringent og smart tungrock.

6. Gåte

«Jygri» (Warner)

Gåte ga norsk folkemusikk en heloverhaling, og var sammen med Jaga Jazzist og Satyricon det fremste eksemplet på at ekstreme kvaliteter og egenart også kan være kommersielt vellykket.

7. Salvatore

«Tempo» (Racing Junior/Sonet)

Etter flere år i lovende-kategorien slo instrumentalbandet Salvatore ut i full blomst, konsist og rytme-fokusert, og med suveren produksjon signert postrockguruen John McEntire.

8. Tungtvann

«Mørketid»(EMI)

Alvor og fæst i skjønn forening på oppfølgeren til debutsuksessen «Nord og ned». Gjennomtenkte rim, originale samplinger og sterke låter gjorde dette til årets norske hiphopskive.

9. Safariari

«Zebra Knights» (Trust Me/VME)

Naiv og retrofuturistisk Casio-pop som nesten et år etter sin utgivelse låter like friskt, originalt og sjarmerende. Årets norske elektronikaskive hvis vi kaller «The Stix» for jazz.

10. JR Ewing

«Ride Paranoia» (Primitive/Tuba)

Et frydefullt, energi-eksploderende album som er en sterk søknad til tittelen som Norges fremste hardcoreband. Klinisk, kompromissløst og kaotisk verstingrock med personlighet og attityd.

Årets beste internasjonale utgivelser:

1. The Streets

«Original Pirate Material» (Locked On 671/Warner)

Årets mest originale album er laget på gutterommet. En eiendommelig miks av garage og hip hop danner bakgrunnen for underholdende og dekadente historier om det unge, urbane England.

2. Beck

«Sea Change» (Geffen/Universal)

Becks kjærlighetssorgplate er en delikat, lavmælt og rørende uironisk låtsamling, som samtidig er en respektfull hyllest til Nick Drake og den engelske folkrocktradisjonenfra 70-tallet.

3. Johnny Cash

«American IV: The Man Comes Around» (American/Universal)

Gamlefar imponerer med dette fjerde bidraget i en imponerende karrieresluttspurt. Cash tolker Nine Inch Nails, Depeche Mode og Simon & Garfunkel så ikke et øye forblir tørt.

4. Queens of the Stone Age

«Songs For The Deaf» (Interscope/Universal)

4. Ørkenheltene toppet laget med Dave Grohl på trommer og Mark Lanegan på vokal, og skapte årets feiteste rockskive.

5. Wilco

«Yankee Hotel Foxtrot» (Nonesuch/Warner)

Mesterverket som Reprise Records nektet å gi ut. En tabbe, selvsagt. En eksperimentell og utfordrende popplate som likevel har mye av det gamle alternativcountry-Wilco over seg.

6. Beth Gibbons & Rustin Man

«Out of Season» (Go Beat/Universal)

En usedvanlig vakker og tidløs plate hvor den tidligere Portishead-vokalisten imponerer med sin mirakuløse stemmebruk.

7. Múm

«Finally We Are No One» (Fat Cat/VME)

Årets islandske eventyr. Som et snilt My Bloody Valentine lager Múm drømmende chillout for rockere. Et suggererende og uimotståelig stykke forsagt og søkende stemningsmusikk.

8. The Apples in Stereo«Velocity of Sound» (Cooking Vinyl/VME)

Feit, fuzzy powerpop fra gruppa til en av undergrunnsrockens mest oversette genier, Robert Schneider. En skikkelig gladplate, full av upretensiøse, catchy og nydelige poplåter.

9. Sonic Youth

«Murray Street» (Geffen/Universal)

Noe av det beste Sonic Youth har gjort på mange år. «Murray Street» viser et band som fortsetter sin soniske eksperimentalisme innenfor relativt konvensjonelle popstrukturer.

10. Kent

«Vapen & ammunition» (RCA/BMG)

Kompisgjengen fra Eskilstuna overgikk seg selv i år. «Vapen & ammunition» er ikke bare bandets beste og mest fullkomne plate - og hitsamling - til nå, men også den mestselgende.

11. Common

«Electric Circus» (MCA/Universal)

En overveldende oppfølger til den to år gamle «Like Water For Chocolate». Overraskende gjester og sjangerblandinger gjør dette til et horisontutvidende og komplisert hiphop-album.

12. Cornershop

«Handcream For A Generation» (Wiiija/Playground)

Tjinder Singh er forbanna på platebransjen, men det forhindret ham ikke i å lage et av de mest underholdende og utpreget lykkelige britiske albumene siden Primal Screams «Screamdelica».

13. Grant-Lee Phillips

«Mobilize» (Cooking Vinyl/VME)

En vanedannende smyger av en plate. «Mobilize» er mer dvelende og innadvendt enn platene til gamlegruppa Grant Lee Buffalo, men den magiske stemmen og den unike stemningen er intakt.

14. DJ Shadow

«The Private Press» (Mo Wax/Universal)

Verdens mest fantastiske platesamler gjør sampling til kunst igjen. Oppfølgeren til 90-talsklassikeren «Endtroducing» er en psykedelisk funkrock-hip hop-suppe som vokser og vokser.

15. Steve Earle

«Jerusalem» (Artemis/Sony)

Countryrebellens hardeste og mest kompromissløse plate siden «Copperhead Road» var også en, til 2002 å være, sjelden kritikk av aggressiv amerikansk utenrikspolitikk og såret stolthet.

16. Håkan Hellström

«Det er så jag säger det»

(Dolores/Virgin)

Sveriges popprins fikk hjertene til å banke (og plagiatbeskyldningene til å hagle) med sin referansetunge, sambainfiserte, følelsesladde og livsbejaende rock'n'roll-romantikk.

RJD2

«Deadringer»

(Definitive Jux/MNW)

«Den nye DJ Shadow» laget en kompromissløs knotteskruerplate, fullspekket med feite samples, breakbeats, gammelskole-hip hop og catchy hooks. En av årets virkelige kultperler.

18. Missy Elliott

«Under Construction» (Elektra/Warner)

Missy er kulere og flinkere enn sine mannlige kolleger innen den amerikanske elitedivisjonen av rappere. Sammen med Timbaland leverte hun nok et helstøpt hiphopalbum.

19. Coldplay

«A Rush Of Blood To The Head» (Parlophone/EMI)

Coldplay ble allemanns-eie i 2002. Gruppas andre album løftet dem opp på et mer sofistikert og ambisiøst nivå. Resultatet ble høyreist og elegant rock av den klassiske sorten.

20. ...Trail of Dead

«Source Tags & Codes» (Interscope/Universal)

På sitt tredje album ga Austin-kvartetten ...And You Will Know Us By The Trail Of Dead oss en sjangerhoppende og vanedannende rockmiks som bare Queens Of The Stone Age klarte å matche.