De beste sykehusene?

HELSEVESENET: Dagbladet hadde søndag 09.12.07 et oppslag om «De beste sykehusene – og de dårligste». Oppslaget bygger på en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (under Sosial- og helsedirektoratet). I rapporten gis opplysninger om pasienterfaringer fra 63 norske sykehus.

Men rapporten sier faktisk bare noe om hvordan pasientene selv har opplevd legene, pleierne og sykehuset i en periode i 2006. Rapporten gir ikke basis for noen reell kvalitetsrangering. Verre er det at Sosial- og helsedirektoratet setter resultatene fra rapporten inn som en hoveddel for såkalte «kvalitetsindikatorer» på nettsidene for «Fritt sykehusvalg». Når folk skal velge sykehus, vil de gjerne vite noe klart målbart for om sykehuset har gode kirurgiske eller medisinske resultater. Slik kvalitet har man knapt målinger av.

DET ER SELVFØLGELIG vanskelig å måle den medisinske og kirurgiske kvaliteten på sykehusbehandling. Sykehus har varierende oppgaver, både når det gjelder spesialitet og pasientgrunnlag. Alvorlighetsgrad og kompleksitet i sykdomsbildet varierer også mellom sykehusene. Resultatet av behandlingen for hvert av sykehusene kan lett bli svært ulikt ved sammenlignende målinger. Kanskje nettopp Rikshospitalet ville få svake kvalitetsresultater fordi man har mange alvorlig syke pasientgrupper, med tilsvarende «for høy» dødelighet eller «dårlig» bedringsresultat?

GODE KVALITETSMÅLINGER har avgjørende betydning for kvalitetssikringen på sykehusene, og dermed direkte for pasientenes sikkerhet og for deres valg av sykehus. Slike målinger kan også peke ut gode og dårlige behandlingsmetoder eller sterke og svake legeteam og sykepleiere, slik at behandlingen over sikt kan bedres. Hvordan er statistikken for forekomst av liggesår på sykehusene? Hvilke sykehus har flest og færrest 5-års komplikasjoner etter hofteoperasjoner? Hvor god 5-års overlevelse har det ene eller det andre sykehuset på prostataoperasjoner? Det er dette folk flest vil vite om kvalitet på sykehusene.

Gode kvalitetsindikatorer krever arbeid, vilje og åpenhet, – uten å skjele til kortsiktige virkninger for driften – eller for profesjonsryktet. Kvalitetsmålingene må legges opp i samråd med driverne og profesjonene. Målingene må være sikret mot at de kan gi falske feil. Et godt utarbeidet system vil kreve stor innsats både av aktørene og av helsestyrings-organ.

ERFARINGEN HOS pasientombudet i Nordland er at pasienter krever opplysninger om reelle kvalitetsindikatorer for å kunne treffe egne valg i en videre behandling.

Man etterspør hvilke sykehus som er «de beste» på den ene eller den andre behandlingen. Man vil vite om behandlingsresultater og -metoder, om oppfølging og kontroller, og om vi hos pasientombudet har slike erfaringer med det ene eller det andre sykehuset.

Det pågår arbeid med å finne bedre kvalitetsindikatorer. Måtte det gå hurtig. For i realiteten er det mest å kaste blår i øynene på folk når man pretenderer at renholdsstandarden på sykehuset eller om legen var hyggelig kan si noe om kvaliteten på sykehusbehandlingen.