ANALYSE: Magnus Marsdal er blant de som har utfordret sitt verdigrunnlag for å tolke valgresultatet. Foto: Dagbladet
ANALYSE: Magnus Marsdal er blant de som har utfordret sitt verdigrunnlag for å tolke valgresultatet. Foto: DagbladetVis mer

Tuftebarten:

De beste valgoppsummeringene: En oppsummering

Slik gikk det med valganalysene.

Meninger

I uka etter valget har kommentatorene kost seg stort. Formatet har endret seg: fra prognose til diagnose. Det har regelrett haglet med kvalitetstekster som skal fortelle valgets tapere hva de må gjøre for å reise seg.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Pussig nok har alle omtrent samme form: «Fem påstander om valgresultatet» av Paul Chaffey, «Ti teser om stortingsvalget» av Magnus Marsdal, «Ti strategiske lærdommer fra valgkampen» av Aksel Friedstrøm, «Tolv traktater om Jonas Gahr Støres fall» av Gunnar Stavrum, «Fjorten små improvisasjoner over Venstres møte med sperregrensen» av Wolfgang Plagge, «95 teser mot den politiske avlatshandelen i Kristelig Folkeparti» av Espen Ottosen og «1001 partier du må stemme på før du dør» av Cecilie Asker. Jeg har plukket meg ut noen favoritter:

1. «KrFs rolle i norsk politikk»

Se for deg at du har bygget opp Civita, en mektig tenketank som har som målsetning å samle de borgerlige partiene fra KrF i sør til FrP i nordvest. Så kommer en hel haug med snusfornuftige aviskommentatorer og tar til orde for at KrF må ta avstand fra FrP og i stedet se mot venstre for å gjenvinne velgernes tillit. Hva gjør du da? Jo, Kristin Clemet tar fram kalkulatoren. Så regner hun seg fram til at det ærverdige partiet til Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland må samarbeide med Sylvi Listhaug og Per Willy Amundsen. La oss bare si det slik: uten en kalkulator ville ikke en slik analyse vært mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. «Ti teser om stortingsvalget»

Det er utrolig modig det Marsdal gjør i denne teksten. Mannen som har tuftet sitt livsverk på å (a) forene venstre fløy og (b) dra Arbeiderpartiet til venstre, har tent leselampen, knepet på seg monokkelen, studert dataene med et åpent og granskende sinn, og reflektert seg fram til at grunnen til at høyresida vant valget var (a) at venstresida ikke stod samlet seg og (b) at Arbeiderpartiet la seg for langt til høyre. Det krever guts å stå for en konklusjon som utfordrer ditt eget verdigrunnlag på den måten.

3. «Fem påstander om valgresultatet»

Jeg har ofte lekt med tanken om at SV-politikeren Paul Chaffey spilte kokkelimonke en gang på 1990-tallet. Og så fikk han i oppdrag å forklare ordet «høyredreining». Og siden har Chaffey forblitt i kokkelimonke-spillet, selv om vi andre for lengst har sluttet å gjette. Uansett har Chaffey gamblet hele sin biografi på at det er fornuftig å dreie mot høyre. Derfor bruker han en av sine fem svært analytiske påstander til å forklare at selv om den blå majoriteten har sunket fra 96-72 til 88-81 siden sist valg, så reflekterer det ikke en venstredreining blant velgerne. Snarere tvert imot. Det er så godt å se at kommentatorene ikke lar sine egne politiske synspunkter komme i veien for den gode analysen.

Igjen og igjen evner kommentatorene og utfordre seg selv og sine fordommer. Det eneste som mangler nå er en kommentar fra kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese som hevder at det er god kommunikasjon som avgjør valget. Nei, den finnes visst allerede.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook