De bestilte et bondeopprør

Ingress

Meninger


Forhandlingene om jordbruksoppgjøret brøt sammen før de var kommet i gang. Det var helt som forventet. Så kom Venstre og KrF på banen og krevde at landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) og regjeringen må gi bøndene mer i en ekstra forhandlingsrunde. Det var helt som forventet. Parallelt med dette begynte rasende bønder å sette i verk synlige markeringer og demonstrasjoner mot oppgjøret og den nye landbrukspolitikken. Også dette var helt som forventet. Det vi er vitne til er mer enn en kamp hvor mye jordbruksoppgjøret skal koste. Rett nok er avstanden mellom partene rekordstor. Statens tilbud var bare en tidel av bøndenes krav på nesten 1.4 milliarder kroner. Den egentlige konflikten er likevel landbrukspolitikkens retning og næringens framtid. Det er en avgrunn mellom regjeringens ønske om et mer markedsorientert landbruk, og bøndenes syn på matforsyning, samvirke, ressursbruk, tollmurer og støtteordninger.

Bondeopprøret var bestilt av Frp lenge før det nå rulles ut. Med Sylvi Listhaug som landbruksminister sendte den blå regjeringen tidlig et signal om en markant kursendring. Den handler ikke om noen nedlegging av landbruket, men om en dreining mot større enheter, flere markedsmekanismer, færre støtteordninger og mer industriell produksjon. Samtidig har Listhaug sendt signaler om nye regler for salg av landbrukseiendommer, og hun har prioritert varehus fremfor bevaring av matjord. Til sammen er dette å så en storm.

Det kan det komme noe godt ut av, hvis det fører til at landbrukspolitikken løftes ut av den avsondrede tilværelse den i dag befinner seg i. Landbrukspolitikk er nå et spesialområde for en nokså liten gruppe av agrarbyråkrater, organisasjoner, samvirkeforetak, distriktspolitikere og representanter for matvareindustrien. Den er alt for viktig til å være forvist til politikkens bakrom.

Det avgjørende spørsmålet er om Norge skal ha en langsiktig landbrukspolitikk som bygger på selvforsyning, matvaresikkerhet og utfordringene fra klimakrisen. FNs klimarapport anslår at den globale matproduksjonen kan komme til å reduseres med to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat vil øke med 14 prosent i samme periode. I dag er 60 prosent av det vi spiser produsert i land utenfor Norge. En landbrukspolitikk som baserer seg på sentralisering og økt import fordi det er prisgunstig for forbrukerne, er uansvarlig, farlig og kortsiktig. Et opprør mot regjeringens landbrukspolitikk bør derfor få tilslutning fra flere enn bøndene.