TAPSSAKENE: De blåblås tapte slag i opinionen har alle handlet om verdisaker. Her statsministeren og finansministeren etter en pressekonferanse på Statsministerens kontor. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.
TAPSSAKENE: De blåblås tapte slag i opinionen har alle handlet om verdisaker. Her statsministeren og finansministeren etter en pressekonferanse på Statsministerens kontor. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

De blåblås tapte hjerteslag

En Høyre-ledet regjering som gang etter gang bommer i verdispørsmål? Utrolig, men sant.

Kommentar

De rødgrønne statsrådene hadde vanskelig for å skille seg selv fra staten. De hadde stadige problemer med habilitet, smykker, tepper, brygger og stabbur.

De blåblå trøbbelsakene har vært av en annen karakter. Sju saker har senket regjeringens popularitet på 16 måneder: Reservasjonsstrid, Dalai Lama-bråk, landbruksopprør, uførekutt og skatteletter til de rikeste, tiggeforbud, asylbarn og statlig nedsalg. Disse sakene har fått hjertene til å banke, den offentlige debatten til å gløde og folkemengder til å samles i gatene. Den blåblå regjeringen har bommet i verdispørsmål.

I samarbeidsavtalen høsten 2013 lot Høyre seg overtale av KrF til å la leger reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Høyre-ordførerne sa nei. Kommunene sa nei. Rekordstore 8. mars-tog og en endeløs rekke av høringsbrev sa nei. Meningsmålingene sa nei. Legene snudde. Helseminister Bent Høie ble tvunget til å snu.

I opposisjon var de aktive Tibet-aktivister, i regjering nektet Erna Solberg og Børge Brende å ta imot Dalai Lama. De fryktet for forholdet til Kina. Knefallet ble tatt ille opp. I Ipsos MMIs måling for Dagbladet i april 2014, mente 17 prosent at regjeringen hadde håndtert saken godt, 43 prosent mente de hadde håndtert den dårlig.

Seinere samme vår inntok flere tusen bønder Oslos gater i protest mot det de mente var skambud fra staten i jordbruksforhandlingene. De hadde folket i ryggen. I Dagbladets måling mente 17 prosent at landbruksminister Sylvi Listhaug hadde gjort en bra jobb. 41 prosent var uenige. Stortinget økte til slutt rammen med en kvart milliard.

Den store nedturen kom med statsbudsjettet i oktober. Det skulle handle om vekst og omstilling, men tallene viste kutt i uførestønader og skatteletter til de rikeste. Høyre og Frp stupte på alle målinger, og Arbeiderpartiet steg til værs. Siden har tendensen holdt seg.

Så startet asylbråket. Et stort antall lengeværende asylbarn ble sendt ut, i strid med intensjonen i samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Justisminister Anders Anundsen hadde gitt et politisk «signal» om å nedprioritere utsendelsene, men det var så svakt at politiet ikke oppfattet det. I Dagbladets desembermåling mente 16 prosent at justisministeren hadde håndtert saken godt, 38 prosent mente det motsatte. Anundsen gjemte seg for pressen i det lengste, men ble nødt til å møte for Stortingets kontrollkomité. Han beholder nok jobben, men må trolig gå med på at asylpolitikken blir myket enda mer opp.

Samtidig feilet Anundsen i tiggesaken. Høyre og Frp hadde fått med seg Senterpartiet på et nasjonalt tiggeforbud, men i lovforslaget dro departementet det for langt. Regjeringen ville også straffe de som bistår tiggerne, noe som ble tolket som et forbud mot nestekjærlighet. Forslaget ble utskjelt og latterliggjort. Senterpartiet trakk støtten, og lot regjeringen sitte igjen med Svarte-Per. Det endte med at de droppet saken.

I vinter ville næringsminister Monica Mæland selge staten ut av en rekke selskaper, deriblant Statskog, Flytoget, Entra, Mesta og SAS. Igjen gikk regjeringen på et tap. Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen samlet 30 000 nordmenn i Facebook-kampanjen «Nei til salg av Norge». Kort tid etter satte Venstre og KrF en delvis stopper for planene.

Regjeringspartiene har forsøkt å plassere skylda andre steder. Hos forrige regjering, hos samarbeidspartiene, hos dumme velgere som ikke forstår. Det har slått feil. Det er de blåblå som ikke har greid å leve sin egen fortelling om «Mennesker, ikke milliarder».

Hvordan kunne det skje? Upopulær politikk er en årsak, men ikke hele forklaringen. Det er liten grunn til partipolitisk, moralsk hovering. Mange av disse sakene har hatt støtte fra rødgrønne partier. Ap er minst like strenge i asylpolitikken, og de støttet regjeringen i Dalai Lama-håndteringen. I flere av sakene, som reservasjonsrett og tigging, har Høyre og Frp vært splittet. Faktorer som hastverk, svakt håndverk, dårlig timing, en kritisk presse og en sterk opposisjon har også spilt inn.

Men de tapte slagene har vist noe interessant. En slags folkesjel, en klisjé, et fabeldyr, er vekket til live. Det forsvarer kvinnerettigheter, menneskerettigheter, rettferdighet, likeverd, nestekjærlighet og de materielle verdiene som er skapt. Opplever Dyret at det blir forstyrret, hjelper det ikke hvor mye bra som ellers står på programmet. Brølet fra dypet overdøver det meste. Pass deg, regjering, eller bli spist.